Hopp til innhold

Den norske kriseligaen

Mens landslaget har herjet og erobret nordmenns hjerter, har elleve av eliteserielagene vært gjennom store økonomiske problemer. Nå håper håndballforbundet et nytt økonomiregime skal gjøre underverker.

Vilde Ingeborg Johansen (t.h) og Vipers Kristine Lunde-Borgersen

DUELL: Både Larviks Vilde Ingeborg Johansen (t.h) og Vipers Kristine Lunde-Borgersen har representert klubber som gjør det godt sportslig, men som også har hatt sine runder med økonomiske problemer. Bildet er fra en kamp i 2015.

Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

– Vi prøver å knekke kodene for å øke inntektene til klubbene, sier generalsekretær Erik Langerud i Norges Håndballforbund.

Torsdag kom den endelige bekreftelsen på at eliteserielaget Halden Håndballklubb fjernes fra tabellen etter konkursen. Dermed må tabellen regnes om, og nedrykkskampen blir endret.

Dette er første gang et eliteserielag i håndball har trukket seg midt i sesongen. Men det har vært nære på mange ganger.

Nær alle har vært i krise

Elleve av de tolv lagene i årets eliteserie har nemlig vært gjennom ulike former for økonomiske kriser de siste årene. Noen har snudd trenden, mens andre fortsatt sliter.

Årsakene er mange. Publikumssvikt, overdreven tro på sponsormarkedet og sviktende sportslige resultater. Gang på gang er de reddet fra konkurs i tolvte time av kronerullinger.

Det skjer til tross for at det norske folk elsker kvinnehåndball. Landslaget har sopt med seg tolv internasjonale mesterskapsmedaljer de siste ti årene.

Nora Mørk og Kari Aalvik Grimsbø

GROSSISTER: Nora Mørk og Kari Aalvik Grimsbø jubler etter landslagets EM-gull i desember.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Erik Langerud

ENIGHET: Generalsekretær Erik Langerud i håndballforbundet forteller at klubbene er positive til strengere krav til egenkapital.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Generalsekretæren synes det er vanskelig å svare på hvorfor det viser seg så vanskelig å drifte toppklubbene til tross for landslagets suksess.

Men prinsippene er enkle nok.

– Det handler om evnen til å tilegne seg sponsoravtaler og hvor attraktiv du er for publikum. Og det handler om å holde et kostnadsnivå som er tilpasset inntektene, sier Langerud.

Tabelljumboen: – Lær av oss

Rælingen er ikke er kriserammet økonomisk. På banen går det imidlertid så dårlig at de ser ut til å rykke ned.

Elitelaget i klubben har ifølge styrelederen ligaens minste budsjett, og et enkelt prinsipp om ikke å bruke penger de ikke har.

– Det er klart at når Heidi Løke kommer tilbake fra Györ, så hadde det vært fristende å tilby henne et opphold. Men da hadde vi gått langt utenfor våre rammer, sier Geir Vestrheim.

Klubben har som mål å ta medalje i løpet av fem år. Og styrelederen mener det er realistisk selv uten å drive uforsvarlig økonomisk.

– De andre klubbene er nødt til å ta lærdom av det som skjer. Jeg tror de vil komme etter oss i måten å drive på, sier Vestrheim.

Nye krav

Og kanskje har Rælingen-lederen et poeng. Håndballforbundet har sammen med klubbene nemlig vedtatt at det fra utgangen av 2018 vil være krav om positiv egenkapital for å få fornyet lisensen.

Dermed tvinges klubbene til ikke å bruke penger de ikke har. Generalsekretæren mener dette vedtaket allerede har ført til sunnere økonomi mange steder.

– Vår erfaring er at mange klubber har jobbet godt i flere år allerede for å områ driften og nå dette kravet, sier Langerud.

Larvik håndball jubler for cupgull i 2016.

SEIERSVANT: I romjula jublet Larvik-spillerne for sin 46. nasjonale tittel siden de vant sitt første seriemesterskap i 1994. Men også de har hatt store økonomiske problemer.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix