Nils Erik Aanonsen
Foto: Privat

Stor Nils Erik-fare i elgskogen

Denne uka startet høstens store tålmodighetsprøve på Østlandet. For selv om det skytes tusenvis av elg, er det først og fremst venting.

– 163.

Svaret kommer raskt fra Nils Erik Aanonsen. 51-åringen har nemlig full kontroll på hvor mange elg han har skutt.

Så langt i år har han skutt to elgokser i Jämtland, en med 16 og en med 17 tagger.

Eller tæggær, som man sier i hjembygda som har elg både i skogen, blodet og i kommunevåpenet; Aremark i Østfold.

Takket være 530 mil bak rattet så langt i år, har han jaktet både i Sverige og i Trøndelag der jaktsesongen starter tidligere.

Forventning og venting

Onsdag morgen ble det lov å skyte elg i de lavtliggende områdene på Østlandet der han kommer fra.

Da vil tusenvis av jegere ta seg fri fra jobben, pusse våpenet og snike seg ut i skogen med skyhøye forventninger. For jakten på skogens konge er mer hellig enn all annen jakt for dem som er hekta.

– Det er en spenning som er der hvert år. For meg som har hunder, er en del av spenningen å se hvordan hundene fungerer og jobber, sier Aanonsen.

505.927 ganger i fjor tok en jeger i Norge børsa over skuldra og gikk ut døra for å jakte på elg. Det er så mange jegerdager som er registrert i det omfattende Hjorteviltregisteret.

61.550 nordmenn står ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) registrert som elgjegere. Det betyr at hver jeger i gjennomsnitt var ute åtte dager i jakten på elg.

Elg tar mer enn en helg

Men tallene varierer. Noen tusen registrerte jegere kommer seg aldri ut i løpet av en høst, andre får bare med seg en håndfull dager ute. Andre er fullstendig hektet og drar gjennomsnittet opp.

I tillegg til hver eneste helg, tar de fri fra jobben også i ukedagene. Kalenderen blir rydda for alt annet gjennom store deler av høsten.

31.137 ganger lyktes elgjegerne med å finne og felle en elg i fjor. Det er én hel elg per innbygger i en by på størrelse med Lillehammer eller Halden. Men på mer enn en halv million jaktdager, er det likevel ingen enkel jobb å felle en elg.

Elgjakt

– Siden jeg går med hunder, så er jeg oftere i situasjoner enn de som bare sitter på post, sier Nils Erik Aanonsen.

Foto: Privat

Det trengs i snitt mer enn 17 jegerdager for å felle et eksemplar av skogens konge.

Selv garvede jegere kan fort gå en hel høst uten selv å skyte en elg. Og det tar i snitt 80 jegerdager å få en større elgokse. Kun 6.368 ganger i fjor lyktes jegere i Norge å skyte en skikkelig elgokse.

– Jeg skyter nok elg oftere enn gjennomsnittet, sier Aanonsen forsiktig.

Selv om han har stålkontroll på hvor mange elg han har skutt, så har han ikke statistisk belegg. Han har nemlig ikke peiling på hvor mange dager han har vært på elgjakt i løpet av livet.

Men med to elgokser på samvittigheten allerede før kalenderen viser oktober, så er det mulig å tro på ham.

Ganske gæren

– Jeg mye rundt. I dag er vi bare to mann som skal jakte på fem dyr i et område vi har leid i Trøndelag. Da blir det litt mer intensiv og effektiv jakt, sier han.

For mens han ikke får lov til å jakte i hjembygda før 5. oktober og må avslutte etter få uker, innebærer reisevirksomheten at sesongen blir betraktelig lenger. I år startet han i Sverige i september. Og kanskje får han jaktet litt i november og desember også, dersom han reiser litt.

Interessen har han hatt så lenge han kan huske. Og den har alltid vært voldsom.

– Foreldrene mine hadde problemer med å få meg på skolen under elgjakta, sier han og humrer.

– Jeg har alltid hatt fri fra jobben i oktober. Selv da jeg var i militæret, klarte jeg å få meg fri i oktober, sier han.

– Du høres ganske gæren ut?

– Du er ikke den første som sier det, sier han og ler.

Reisevirksomheten finansieres ved å selge dyrene han skyter. Det går bare nesten rundt, men han har erkjent at elgjakt som alle andre hobbyer koster litt penger.

I tillegg til å være omreisende jeger, eier han også eget jaktterreng i Aremark. Og han leder viltnemnda i hjemkommunen.

Dermed har han et ansvar for å sørge for at elgjakta ikke bare er en måte der elghundene Borris og Ynta får utløp for treningen de driver med resten av året. Eller at han selv kommer seg ut i naturen og får utløp for adrenalin-rushet. Eller at han får fylt opp fryseren med delikatesser.

Elgjakt handler nemlig også om klok forvaltning av en ressurs.

Synker bestanden, får hvert jaktlag lov til å skyte færre elg. Hvis bestanden blir større, endres kvotene slik at hver jeger kan skyte flere elg.

En skog av regler

Stort sett forløper fordelingen av kvoter seg i siviliserte former, og Aanonsens rolle i forvaltningen av elg blir grei.

Men han ser imidlertid en stor svakhet ved systemet i Østfold. Det er at jaktsesongen er for kort.

– I Aremark kan man jakte elg bare i oktober. Egentlig er det litt tragisk. Det blir verre og verre og ta ut ferie når de vil, og er du riktig uheldig, så har du bare seks dager å jakte på.

Det er normalt nok til at de fleste elglagene kan skyte størstedelen av sin kvote. I hans kommune ble 101 av 149 tildelte dyr skutt i fjor. Han mener likevel at flere jaktdager kunne gitt en bedre jakt.

– Når det er få dager, blir travelt, og jegeren lar kanskje ikke et dyr som burde gått få gå. Det hadde kanskje ikke skjedd om jakttiden var utvidet litt, slik det har vært testet tre ganger de siste årene, sier han.