Bagateller blir til voldsomme slåsskamper

Denne helga stanset politiet tre planlagte masseslagsmål i Oslo. Ett var på Tøyen der 15-20 voksne menn i to gjenger barket sammen. De to andre slagsmålene, utenfor Ekeberghallen og foran idrettshallen på Furuset, foregikk blant mindreårige.

– Du ble kanskje blikka

Et fellestrekk ved masseslagsmål blant mindreårige de siste årene har vært at små konflikter eskalerer i lukkede grupper på nettet. I tillegg skjer slagsmålene ikke i skolegården lenger, der lærer med inspeksjon kan stanse kampen. Nå avtaler man slåssing på kveldstid.

– Det er kanskje en bagatell i utgangspunktet. Vi graver i det etterpå, og spør: Hvorfor møttes dere egentlig? Jo, du ble kanskje blikka, noen sendte et stygt blikk og det ene tar det andre og det ender i et kjempeslagsmål som politiet blir innblandet i, sier Jarle Kolstad leder for forebyggende arbeid på Stovner politistasjon.

Kolstad sier at ofte vil egentlig ikke ungdommene slåss, men situasjonen tvinger det frem. De to med konflikten mister oversikten over den, og snart kan ingen hoppe av uten å miste ansikt.

– Man møter opp. Det er om å gjøre å ikke feige ut.

Andre ganger er det noen som bare vil slåss med noen, det er hovedpoenget, såkalt beefing. Eller det skjer at krangler blir delt på nettet og de som liker å slåss får kjennskap til slåssmulighetene på den måten.

– Det er noen som går igjen, som lettere tyr til vold enn andre. De er med på å gire opp stemningen fordi de ønsker at det skal ende med slagsmål, sier Jarle Kolstad på Stovner politistasjon.

– Fattigdom har fått en farge

Uansett hvordan det hele starter, ungdommene er gjerne 15, 16, 17 år. De er oftest gutter. Elisabeth Myhre Lie på Politihøgskolen sier at for osloslåsskampene viser statistikken at ungdom med minoritetsbakgrunn er overrepresentert.

– Det er dem som mange er bekymret for allerede. Ofte er det andre- eller tredjegenerasjon etter innvandring. Mange kommer fra marginaliserte hjem. Fattigdom har fått en farge.

Politihøyskolelektoren mener at jenter og gutter med brun hud blir møtte med veldig forskjellige forventninger. Der jentene ventes å være flink på skolen og ta universitetsutdannelse, møter guttene ofte helt andre forventninger.

– De opplever seg som norske, men møter mistenkeliggjøring. Og disse gutta går jo rett inn og bekrefter. De blir satt på utsiden, og de setter seg på utsiden: Javel, da er jeg den farlige utlendingen.