Hopp til innhold

Domstolene slår alarm

Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse.

Øvre Romerike tingrett

Landsgjennomsnittet for saksbehandlingstiden før rettsak er tre måneder. I Øvre Romerike tingrett tar det i snitt over seks måneder før en sak kommer opp for retten.

Foto: Øzgur Tufan / NRK

I disse dager tar sorenskriverne over hele landet tastaturet fatt og skriver bekymringsbrev til sine stortingsrepresentanter. De mener de er underfinansiert og trenger flere dommere nå for å hindre at rettsprosessene tar altfor lang tid.

– Vi har en vanskelig situasjon, sier sorenskriver i Øvre Romerike tingrett Odd Magne Gjerde.

Ulik straff etter hvor man bor

Øvre Romerike tingrett har den lengste saksbehandlingstiden i landet. I fjor tok det i gjennomsnitt 6,3 måneder fra en sak kom til tingretten til dom ble avsagt.

– Ofte blir saker liggende opp til ett år, og av og til over et år. Det medfører at det må gis strafferabatt, hvilket er uheldig. Man får ulike straffereaksjoner mot tiltalte ut fra hvilken domstol de sorterer under, sier sorenskriver Odd Magne Gjerde.

Landsgjennomsnittet er tre måneder, og Stortinget vil at straffesaker skal være avgjort innen 90 dager. 21 av landets 64 tingretter hadde i 2016 lenger behandlingstid enn Stortinget ønsker.

Sorenskriverne i Akershus skriver i sitt brev til Akershus-benken på Stortinget at det er med med på å svekke den alminnelige rettsfølelse.

Frykter det går utover ofrene

Geir Engebretsen i Oslo tingrett er også bekymret, selv om hans tingrett hadde en gjennomsnitlig behandlingstid på 2,9 måneder i 2016.

Geir Engebretsen

Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo.

Foto: Erik Engen / NRK

– Vi ser at køene øker og at behandlingstiden går opp. Vi har aldri hatt så mange og omfattende straffesaker som nå, sier sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen.

Engebretsen og hans kolleger frykter de i stadig flere saker må gi kriminelle strafferabatt fordi sakene blir liggende for lenge.

– Ofrene for kriminalitet må ofte sette livene sine på vent når det tar lang tid mellom handling og at man kan møte i retten og bli ferdig med straffeoppgjøret.

De senere årene har politiet fått økte bevillinger både til etterforskning og påtale, men det har ikke domstolene.

I februar sendte domstoladministrasjonen brev til justisministeren der de skriver at avbyråkratiseringsreformen også har tappet domstolene for ressurser fordi de er nødt til å kutte i bemanningen. De ber derfor om 34,1 millioner årlig i økte bevillinger.

Kan ikke lover mer penger

Hårek Elvenes i Høyre

Hårek Elvenes (H).

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Dette er et signal fra dommerene man må ta på alvor. Dommere roper ikke "ulv" i utrengsmål, sier stortingsrepresentant fra Akershus Hårek Elvenes i justiskomitéen.

Dommerne er skuffet fordi det ikke var mer penger til domstolene i revidert statsbudsjett som ble lagt frem tidligere i mai. Elvenes vil ikke love penger i fremtiden, men er enig i at det er et behov.

– Dette vil jeg arbeide for at blir forbedret i statsbudsjettet for 2018.

Justisministeren kunne ikke kommentere saken tirsdag.