Forskerne ble overrasket: En del av biltrafikken forsvant da kapasiteten i Brynstunnelen ble halvert

Onsdag la Trafikkøkonomisk Institutt (TØI) frem rapporten «Effekter og konsekvenser av kapasitetsreduksjon i Brynstunnelen».

På forhånd var forskerne redde for hva som kunne skje med en halvering av kapasiteten i en tunnel der 70 000 biler passerte hver dag.

– Man kunne risikere å låse hele veisystemet slik at alt sto. Det skjedde ikke, og det er jo veldig bra, sier forskningsleder Aud Tennøy på TØI.

– Det er en ekstrem endring faktisk

TØI har undersøkt de veiene de ventet trafikken skulle flytte seg til, men der fant de lite ekstratrafikk.

– Dette gikk egentlig ganske bra. Man halverte kapasiteten på en av Norges tyngste veilenker. Det er rett og slett sånn at vi har mistet en del av biltrafikken.

Folk har forskjøvet arbeidstid, de har begynt å reise mer kollektivt og begynt å sykle.

– Reisevaneundersøkelsen viste at bilandelen blant de som jobbet i Brynsområdet gikk ned fra 39 prosent til 29 prosent mens tunnelen var delvis stengt. Det er en ekstrem endring faktisk.

Undersøkelsen i Brynsområdet viste også at kollektivandelen økte fra 40 til 45 prosent fra 2015 til 2016.

– Og straks Brynstunnelen hadde åpnet igjen kjørte vi i gang ny undersøkelse. Den viste at kollektivandelen har økt til 50 prosent.

Køen i Brynstunnelen økte

Køen i Brynstunnelen økte i perioden noen løp var stengt.

– Før var det kø i rushretningen, og så var det ganske fri flyt den andre veien. I stengningsperioden fikk vi ganske mye kø i det vi kaller motrushretning. Det er jo plagsomt for folk, ikke minst fordi de ikke kunne vite hvor lang tid det tok fra dag til dag.

– Det kom også en liten økning på lokale veier, men det har folk reagert sterkt på, så det opplevdes som en stor økning. Men tallene er veldig lave.

– Er det grunn til å tro at folk vil gå tilbake til det gamle trafikkmønsteret når det får gått en sommer eller så?

– Det blir veldig spennende å se. Det forventer jeg egentlig, for folk driver og justerer hele tida. Men foreløpig ser det jo ikke sånn ut.

Bygge byen lurt

I Norge er den politiske målsetningen nullvekst i biltrafikken. Bakgrunnen for TØIs rapporter er å svare på hvordan vi kan transportere folk uten for store miljøbelastninger. Aud Tennøy mener veien dit er å organisere byene på rett måte.

– Byene må bygges smart, med godt kollektivtilbud der arbeidsplassene er og folk bor. Transportsystemene må bygges sånn at det blir mer lettvint for folk å bruke andre transportmidler enn bil.

– Hva går nullvekst i biler på bekostning av?

– Det kommer veldig an på hvordan man gjør. Hvis du bygger byene krøkkete og bilavhengige, og samtidig bruker tiltak som gjør det vanskelig for folk å kjøre bil, ja da gjør du livet vanskelig for folk.

Aud Tennøy sier at det er dokumentert gjennom mange år i mange land at når man gjør kapasiteten på veiene dårligere, blir de andre alternativene mer fristende.

– Kan man ikke fjerne rushtidskøene hvis man bygger flere felt?

– Nei, det går ikke an. I byer på størrelse med Oslo og større er køene med på å holde biltrafikken nede. Køene gjør at ganske mange lar være å bruke bil. Hvis man fjerne køen ved å lage flere kjørefelt går det fortere å kjøre bil, og da er det flere som begynner å kjøre bil.

Aud Tennøy tror funnene fra rapporten kan få innvirkning på diskusjoner om videre utvikling av veinettet, som nedbygging av motorvei i Groruddalen og kollektivfelt vestover på E18.

– Vi lærer jo. Det er viktig med ny kunnskap i fagmiljø og politiske diskusjoner. En rapport kan aldri lage noe som helst, men gjør at vi ser verden på tydeligere og lurere måte.