Omstridt veibygging i Marka er i gang

I fire år har Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA) kjempet for å stoppe byggingen av en vei på Krokskogen, men striden ser ut til å være tapt.

– Vi har fått endelig tillatelse fra fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud og vi har startet å avskoge veitraseen, sier skogsjef Carl Gustaf Rye-Florentz hos skogeier Løvenskiold-Vækerø. Veien skal etter planen stå ferdig sommeren 2018.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Naturvernforbundet forbereder aksjoner. I en epost til medlemmer og støttespillere skriver forbundet at de vurderer å gå til sivil ulydighet i kampen mot veien.

Løvenskiold-Vækerø frykter ikke eventuelle aksjoner.

– Det er bra med engasjement, men jeg mener at saken er så grundig behandlet og alle parter er blitt hørt, så jeg håper ikke det ender opp med det, sier Rye-Florentz. Selskapet har fra før 400 kilometer vei i Nordmarka, og det mener Naturvernforbundet holder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Første nye vei på 30 år

Det er lenge siden det ble bygget nye veier i Oslomarka. Den 1,8 kilometer lange veiforbindelsen i Dammyrdalen vil gjøre det mulig å kjøre mellom Sørkedalen og Lommedalen. Det forenkler skog- og eiendomsdriften i Marka, mener Løvenskiold-Vækerø.

Men her går også en av de mest brukte skiløypene i Oslomarka, fra Skansebakken i Sørkedalen.

– Hvis veien blir vinterbrøytet, mister oslofolk sin snøsikreste skiløype, mener Gjermund Andersen, styreleder i NOA.

– Veien vil bryte den siste sammenhengende strengen av natur fra Osloområdet til Ringerike, hvor du kan gå uten å krysse vei, sier han.

– Veitraseen går gjennom plantet skog og det er ingen spesielle miljøverdier i traseen, sier Rye-Florentz.

Når det gjelder skiløypa sier han at det kan være år de brøyter veien for bilkjøring og andre år de ikke brøyter.

Les også: Vil bygge den første nye veien i marka på 30 år

Artikkelen fortsetter under bildet.

Prinsippsak

Veistriden har vært en nøtt for jurister og byråkrater, med to lover, to departementer, to fylkesmenn og to kommuner involvert. Naturvernforbundet spør om det skal være mulig å foreta tunge inngrep i naturen uten hensyn til Markaloven, som ble vedtatt i 2009.

– Loven skulle sikre natur og friluftsliv mot ødeleggende tiltak. Når vi endelig får loven, viser det seg at den er verdiløs i forhold til de mest alvorlige inngrepene, mener Andersen.

Siste halmstrå er en klage til Sivilombudsmannen.

– Her er det en sterk maktkamp mellom forskjellige interesser. Vi aksepterer ikke veibygging før dette er skikkelig avklart, sier Gjermund Andersen.