Hopp til innhold

Vil stoppe ny mobbelov

– Den bagatelliserer mobbing, mener Anders Hegre, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund. Nå forventer en rekke organisasjoner at regjeringen stopper loven.

Anders Hegre

Anders Hegre er generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund. Han mener den nye loven mot mobbing bagatelliserer mobbing.

Foto: Gøril Furu / NRK

– Konsekvensene av denne loven blir mer usikkerhet og mindre beskyttelse mot mobbing. Det er ikke en hverdag vi ønsker for barna, sier Anders Hegre, generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund.

I april i fjor la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem regjeringens tiltak i kampen mot mobbing. Ikke alle likte de nye planene og flere eksperter, advokater og foreninger, undertegnet et opprop som slaktet tiltakene.

– Forventer at regjeringen lytter

Nå stiller også blant andre Odinstiftelsen, Funksjonshemmedes Fellesorgansasjon og Hørselshemmedes Landsforbund seg bak oppropet og håper å få stoppet loven før den blir vedtatt i Stortinget.

– Vi forventer at regjeringen hører på brukerne og ikke lager en lov som svekker barnas rettssikkerhet, sier Hegre som er talsperson for oppropet.

I den nye mobbeloven er blant annet retten til enkeltvedtak fjernet sammen med barnas klagerett ved skolebytte.

Et enkeltvedtak er en avgjørelse som gjelder rettighetene og pliktene til en eller flere bestemte personer, og i dag er må skolen fatte et slikt enkeltvedtak dersom barn eller foreldre ber om tiltak for å stoppe mobbing.

– Ved å fjerne dette forsvinner de juridiske rettighetene, blant annet barnas og foreldrenes rett til innsyn og deltakelse i egen sak. Mobbingen blir bagatellisert, sier Hegre.

Gir bedre rettssikkerhet

Magnus Thue

Magnus Thue, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (H).

Foto: Marte Garmann

Helt feil, mener Kunnskapsdepartementet.

– Barna og foreldrene skal være med i hele prosessen. Hadde det ikke vært sånn hadde ikke Barneombudet, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet støttet dette forslaget, sier statssekretær Magnus Thue (H).

Han hevder barna får bedre rettssikkerhet ved å fjerne enkeltvedtaket og heller innføre aktivitetsplikt.

– Den gir skolen plikt til å handle umiddelbart når de hører om mobbing. Vi innfører samtidig nulltoleranse og enkle klagesystemer, sier Thue.

– Enkeltvedtak er en hvilepute

Rahman Akhtar Chaudhry

Rahman Chaudhry er påtroppende leder i Elevorganisasjonen.

Foto: Edin Babic / NRK

Og departementet får støtte av Elevorganisasjonen.

– Sammen med økningen i statsbudsjettet så tror vi at dette er et godt førstesteg mot å bekjempe mobbing på norske skoler, sier påtroppende leder Rahman Chaudhry.

Chaudhry mener enkeltvedtaket, slik det fungerer i dag, er en hvilepute for skolene.

– Da kan skolen bare fatte et enkeltvedtak, også trenger de ikke nødvendigvis gjøre noe mer med saken. Siden foreldre og elever har mulighet til å varsle fylkesmannen, så håper vi at det vil kunne skjerpe ansvaret skoler har for å bekjempe mobbing.

Deler bekymringene

Christian Tynning Bjørnø

Christian Tynning Bjarnø, medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Ap).

Foto: John Greiner Olsen

Arbeidspartiet derimot mener loven må forsterkes.

– Vi deler organisasjonenes bekymring. Det handler om barnas rettssikkerhet. Retten til enkeltvedtak og en skjerpet aktivitetsplikt kan gå hånd i hånd, sier Christian Tynning Bjarnø (Ap), i utdanningskomiteen på Stortinget.

Det sier Anders Hegre seg enig i.

– Alt blir rettet inn mot jussen og lovverket, men det er en innstendig bønn til de som skal vedta denne loven at man ikke svekker rettssikkerheten til de barna som har et særlig krav for beskyttelse, sier han.