Nå kan barn av adopterte få mye informasjon

– For oss er det en milepæl at loven har lagt vekt på styrket rett til informasjon og innsyn, sier styreleder i foreningen Adopterte, Marilyn Førsund.

I helga fortalte adopterte Alf Berg Henriksen (66) at han og andre adopterte ønsker bedre vern for å få ut viktig informasjon om sitt biologiske opphav.

Dagens adopsjonslov har blitt endra på flere ganger, med forskrifter og rundskriv. I 1986 fikk adopterte selv rett til å få innsikt om sin historie.

Likevel har ikke barn og barnebarn hatt rett til å få innsyn i papirer før 100 år etter at adopsjonen fant sted. Dette blir problematisk i mange saker der den adopterte selv har gått bort. Nå kan det bli en endring på dette.

Utvida rett på opplysninger

Regjeringen har nylig lagt fram forslaget til ny adopsjonslov. En klar endring er en utvida rett til å få mer opplysninger om adopsjonene.

Dersom den adopterte er død, skal den adoptertes etterkommere i rett nedstigende linje kunne få opplyst hvem som er de opprinnelige foreldrene til den adopterte, heter det i lovforslaget.

– Fram til nå har hensynet til adoptiv- og biologiske foreldre veid tyngst, men med den nye loven blir hensynet til oss adopterte viktigst. Dette er på høy tid, sier Førsund.

I tillegg vil regjeringen senke aldersgrensen for å få vite hvem de opprinnelige foreldrene er, fra dagens 18 år til 15 år.

– Det er uhyre viktig med en profesjonell oppfølging. Følelsene og reaksjonene er like sterke enten man er 15, 40 eller 70 år – og må tas på alvor, sier Førsund.

Håper å finne flere fedre

– Den nye loven vil kunne bidra til at adopsjonsfeltet blir mer oversiktlig og gir større likebehandling. Det viktigste for meg er at barns beste ligger til grunn for adopsjonen, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp).

Adopsjonslovutvalget, som la fram sin utredning NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov i 2014, ble utnevnt i statsråd 28. september 2012. Forslagene i denne lovproposisjonen bygger på adopsjonslovutvalgets forslag.

Barne– og likestillingsdepartementet opplyser til NRK at målet er å behandle lovforslaget i løpet av våren, men at det er usikkert om saken blir behandla i denne stortingsperioden.

– Jeg håper også at det nå blir enklere å få frigitt navn på mulig far, selv om vedkommende ikke har erkjent farskap. Med dagens gentester er det enkelt å få bekreftet eller avkreftet om angivelig far virkelig er far, sier Førsund.