– Levekårsundersøkelsen forteller ingenting om hvor det er gøy å bo, sier daglig leder i Brodd og Storhaug-patriot, Øyvind Jacobsen.
Den nyeste utgaven av levekårsundersøkelsen i Stavanger slår nok en gang fast at Storhaug er den bydelen med størst utfordringer. Her er det flest områder som skårer høyt – sett i forhold til resten av byen – på indikatorer som kriminalitet, arbeidsledighet og skolefrafall.
Men Storhaug-gutt Jacobsen, som også er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, lar seg ikke skremme.
– Det er kanskje det beste med Storhaug, at det er kanonkjeft å bo her nettopp på grunn av de indikatorene som undersøkelsen viser. Det er store forskjeller på folk, du treffer rik, fattig, gul, blå, rød, folk som jobber i næringslivet, folk som jobber i skole – et differensiert miljø som gjør det utrolig kjekt å vokse opp her, sier han.
Samtidig skriver Stavanger kommune i en pressemelding at levekårene i bydelen har bedret seg siden sist undersøkelse, og at tiltak mot østre del av Storhaug har hatt effekt.
– Her er det gjort nye investeringer på sosial infrastruktur, lekeområder, møteplasser og grøntområder – og så har vi fulgt opp en del grupper som har hatt utfordringer i for eksempel skole og barnehage, sier nestleder i Storhaug bydelsutvalg, Erlend Jordal (H).
Ingen dårlige områder
Det finnes imidlertid ingen områder i Stavanger som er dårlig å bo i, ifølge rapporten. Kommunen slår fast at alle områder i byen domineres av mennesker uten levekårsproblemer. Og at undersøkelsen ikke gir grunnlag for å karakterisere noen områder som gode eller dårlige å bo i.
Samtidig viser rapporten at det er områder med større levekårsproblemer enn andre – problemer som kan gi en «ugunstig utvikling» hvis det ikke gjøres noe.
Vil ha tiltak mot Hillevåg
Rådmannen mener de positive erfaringene fra Storhaug gir grunn til å rette lignende tiltak mot Hillevåg bydel fremover.
Av de 15 levekårssonene med størst utfordringer ligger:
- Fem i Storhaug bydel.
- Tre i Hillevåg bydel.
- Tre i Eiganes og Våland bydel.
- Enhver i Hundvåg, Tasta, Hinna og Madla bydeler.
Undersøkelsen måler fem forhold som kan gi en pekepinn på levekårene i byen:
- Befolkningssammensetning
- Utdanning
- Inntekt
- Sosiale og helsemessige forhold
- Flyttinger
Disse er igjen delt inn i ulike indikatorer, som for eksempel kriminalitet, arbeidsledighet og skolefrafall.
Skal brukes i planlegging
Levekårsundersøkelsen har blitt lagt fram annethvert år siden 2004, og skal legges til grunn for all planlegging i kommunen framover for å hindre opphoping av sosiale problemer.