Hopp til innhold

Kokkelærlingen som ble smørsanger

Jan Høiland (1939–2017) klarte det ingen Stavanger-artister hadde fått til før ham: Nasjonal anerkjennelse og fenomenale salgstall.

Jan Høiland

Jan Høiland var stor stjerne på 1960- og 70-tallet. Mange så på ham som en smørsanger, men han hadde et allsidig talent, mener tidligere NRK-journalist John Skien. Her deltar Høiland på Melodi Grand Prix i Oslo i 1975.

Foto: Arild Hordnes / NTB scanpix

Artist Jan Høiland døde onsdag kveld, 78 år gammel. Det bekrefter familien overfor NRK. Høiland døde i Sverige, der han bodde.

Tidligere NRK-journalist John Skien har fulgt karrieren til Høiland, og sier Stavanger-artisten klarte det som ingen hadde klart før ham: Nasjonal anerkjennelse og fenomenale salgstall.

– I 1960 solgte Høiland 25.000 eksemplarer av sangen «Sjømann». Det ble hans store gjennombrudd, sier Skien.

– Lei av komler på Atlantic

John Skien

NRK-veteran John Skien har fulgt Jan Høilands karriere.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Jan Høiland hadde i utgangspunktet ingen konkrete planer om å bli stjerne. På midten av 1950-tallet var han kokkelærling på hotellet Atlantic i Stavanger sentrum, men brukte mer tid på sangen enn på kokkeleringen.

– Han ble vel lei av komlene, og sang nok mer enn han jobbet på kjøkkenet. Det førte til at han ble oppdaget av Finn Våland, som var en kjent musiker i Stavanger på den tida, sier Skien.

– Det var sjelden at en lokal stjerne ble stor nasjonalt?

– Ja, vi hadde ikke mange av dem. Det var i Oslo det skjedde. Høiland fikk god hjelp av Finn Våland, som banket på dører for ham, sier Skien.

– Hvor stor vil du si at Høiland var?

– Noen vil si at han var smørsanger, og han var det også. Men han likte også å synge jazz, han var allsidig. Det var tydelig at Høiland ville leve av musikken og ikke gå tilbake til grytene, sier Skien.

Og så, i 1975, fikk Høiland sin største hit med «Tio tusen röda rosor».

– Det er en sang som er enkel å fatte. Den er kanskje ikke kritikernes favoritt, men folket ville ha den.

Høiland ble dessuten stor i Sverige, og solgte 50.000 plater av «Natt i Moskva».

Farget håret og gikk i hvite dresser

Skien beskriver Høiland som forfengelig, både utseendemessig og musikalsk.

– Og han la ikke skjul på det. Høiland farget håret og gikk i hvite dresser. Han sa selv at han var en ekshibisjonist. Musikalsk ville han ikke helt vedkjenne seg at mange så på ham som smørsanger. Han ville heller bli anerkjent som jazzsanger.

For fem år siden spilte Høiland faktisk inn en jazzplate. Den ble ingen vinner salgsmessig, men det brydde neppe Høiland seg om.

– Det var en drøm han endelig fikk realisert, sier Skien.

Høiland var også produsent i elleve år, og samarbeidet med Arne Bendiksen. Han hadde stor betydning for musikkmiljøet i fylket.

– Men det ble stille fra ham de siste årene. Han var litt skuffet over at han ikke var mer etterspurt, og det la han ikke skjul på, sier Skien.

Se Høiland synge «Blomplockaren»

Avdøde Høiland med en av sine tidligste tv-sendte opptredener