Hopp til innhold

Samisk legende fikk en liten del av Oslo «oppkalt» etter seg

Feminister gikk til aksjon og «omdøpte» deler av hovedstaden i kjente og historiske samekvinners navn. Negative reaksjoner har uteblitt, hevder en av initiativtakerne.

Elsa Laulas plass

FIKK EN BIT AV RÅDHUSPLASSEN: Den samiske pioneren Elsa Laula Renberg samlet samene til det aller første landsmøtet i Trondheim i 1917.

Foto: Cathrine Linn Kristiansen

Elsa Laula Renberg

HEDRET AV SKILTSTUNT: Elsa Laula Renberg (1877 – 1931).

Foto: Tromsø Museum

Det var Kvinnefronten og Feministisk Initiativ som i går gjennomførte en rekke gateskilt-stunt i Oslo, i anledning arrangementet «Kvinnehistorisk natt».

Med stige under armene gikk en hel gjeng med feministiske aksjonister rundt i hovedstadsgatene og hengte opp egne «hjemmekonstruerte» gateskilt, kan nettavisa Vårt Oslo fortelle (ekstern lenke).

Gateskiltene bar navnene etter kjente og historiske kvinner i Norge, som aksjonistene mener fortjener å bli hedret med gatenavn.

Og på feministenes gatenavn-ønskeliste, og som i går fikk «omdøpt» gater etter seg, finner vi iallfall tre samiske kvinner, hvorav Elsa Laula Renberg og Mari Boine er to av dem.

– Kvinners historie like viktige

Cathrine Linn Kristiansen

DELTOK I SKILTAKSJON: Styremedlem og talsperson for Feministisk Initiativ Oslo, Cathrine Linn Kristiansen.

Foto: Sarah Pierstorff / NRK

En av initiativtakerne som gikk i bresjen for aksjonen, er Cathrine Linn Kristiansen fra partiet Feministisk Initiativ.

Hun mener kvinners historie alltid har blitt usynliggjort.

– Hele 12 eller flere menn har minst to gater oppkalt etter seg. At det er menn som preger bybildet, henger sammen med at det er menn som historisk har hatt makten. Kvinners bragder har ikke blitt sett på som like mye verdt, sier hun til nettavisa Vårt Oslo.

– Men Oslo og andre byer har et ansvar for å gi kvinner en plass i bybildet og vise at kvinner i vår historie er like viktige som menn, legger hun til.

Mari Boines gate

MIDLERTIDIG GATENAVN: Et av gatene ble oppkalt etter den kjente samiske artisten fra Finnmark.

Foto: Cathrine Linn Kristiansen

Ingen negative reaksjoner

Mari Boine

FIKK GATENAVN: Den folkekjære artisten Mari Boine.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Når NRK tar en prat med Cathrine Linn Kristiansen rundt et døgn etter aksjonen, kan hun ikke se at aksjonistene har mottatt noen negative reaksjoner.

Et av gatenavnstuntene forklarer Kristiansen slik:

– Elsa Laula Renberg er jo en av dem som skapte det aller første møtet hvor samer samlet seg. Jeg vet at hun har vært en av de viktigste personene i moderne samisk historie.

– Og Renberg er jo en av dem som ikke har et gatenavn i Oslo oppkalt etter seg, og som absolutt burde ha det, sier Kristiansen til NRK.

Mener jordmor bør hedres

I tillegg til Elsa Laula Renberg og Mari Boine, mener aksjonistene at jordmorlegenden Kirsten Ravna Hansdatter Nystad (1889 – 1972) fra Karasjok bør få en gate oppkalt etter seg.

I løpet av 44 år tok Nystad imot rundt 1100 barn, hovedsakelig i området på og rundt Finnmarksvidda.

– Hun måtte gå i dagevis for å nå de fødende, skriver Kvinnefronten.no i sin begrunnelse for dette gatenavnønsket, og lister opp til sammen 32 historiske eller kjente kvinner de mener bør bedres (ekstern lenke).

Samtidig med feministenes skiltaksjon i Oslo, pågikk en lignende aksjon i Bergen.

Jordmor-Kirsten i Karasjok

GJORDE UTRETTELIG JORDMORINNSATS: Kirsten Ravna Hansdatter Nystad var en av de få unge kvinnene fra Finnmark som i gamle dager reiste sørover for å ta jordmorutdanning.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.