Hopp til innhold

Bare halvparten av elevene får samiskundervisning

Stor lærermangel fører til at samiske elever ikke får den utdanningen de har krav på. Sverige får kraftig kritikk internasjonalt.

Mangel på samisklærere i Sverige

Gustav Fridolin (MP) innrømmer at innsatsen på samiskopplæringen må økes. Rektor Maria Löfgren forteller at det bare er en liten gruppe som kan utdanne deg som samisktalende lærere.

Foto: Sveriges Radio

I mange år har det vært stor mangel på samisktalende lærere i Sverige, melder Sveriges Radio.

Nå får Sverige kritikk av Europarådet for å ikke oppfylle minoritetsspråkkonvensjonen som ble signert for 17 år siden. Der lover man blant annet at samer og andre nasjonale minoriteter skal få hele eller en stor del av skolegangen på sitt eget språk.

Mye av kritikken handler om lærermangel. Regjeringen sliter med å rekruttere studenter til lærerutdanningen for 7.–9. klassetrinn og videregående skole, et ekstra tiltak som ble satt i gang i 2014.

Svært få er kvalifisert

Dermed er det svært få elever som har lært seg samisk etter 6. klassetrinn. Det har igjen ført til at det er få elever som er kvalifisert til å utdanne seg som samisktalende lærere.

– Det finnes bare en liten gruppe som kan søke, som er kvalifisert, sier Maria Löfgren, rektor for lærerhøgskolen ved Umeå universitet, til Sveriges Radio.

Professor i samisk, Mikael Vinka, mener regjeringen begynner helt i feil ende.

– På sikt er en faglærer noe vi må ha, under forutsetning at samisk blir noe som fungerer på ungdomsskolen og på videregående skole. Men når man bygger opp noe så må man starte fra begynnelsen av.

– Trenger flere lærere

Sverige er ikke i nærheten av å oppfylle løftet om at samiske barn skal få skolegangen på sitt eget språk: Ifølge det svenske skoleverket ba 691 samiske grunnskoleelever forrige skoleår om å få lære seg samisk. Men bare halvparten, 368 elever fikk det, og mange av disse bare én time i uka.

Utdanningsminister Gustav Fridolin (MP) forsvarer regjeringens innsats, men innrømmer samtidig at noe mer må gjøres.

– Det er bra at vi har begynt å utdanne lærere, men vi må gjøre mer. Vi ser at vi trenger flere lærere som kan undervise i samisk i ulike aldre, sier Fridolin.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.