Hopp til innhold

Film om Áillohaš åpner Film fra nord-programmet i TIFF 2017

Filmen «Solens sønn» om Nils-Aslak Valkeapää er åpningsfilm i Film fra nord-programmet i neste års Tromsø internasjonale filmfestival.

Nils Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää var kjent som en multikunstner og hadde suksess i det meste han foretok seg som kunstner.

Foto: Per Lars Tonstad / Scanpix

Tromsø Internasjonale filmfestival er både en populær publikumsfestival, samt et viktig møtested for norsk og internasjonal filmbransje.

16.-22. januar 2017 arrangeres festivalen for 27. gang.

I Film fra nord-programmet er det 39 filmer og «Solens sønn» er åpningsfilm i dette programmet.

Fargerik samisk artist

«Solens sønn» er en del av programmet i Film fra nord og handler om Nils-Aslak Valkeapää eller Áillohaš (1943 – 2001).

Han er den mest fargerike og berømte samiske artisten noen sinne.

Valkeapää vokste opp i en familie som drev reindrift, men valgte selv å bli artist. Han var en poet, maler, joiker, komponist og fotograf. Han ga ut bøker og plater, holdt konserter verden over og vant flere anerkjente priser.

Han opplevde suksess i alt han foretok seg, men livet forandret seg brått da han ble utsatt for en fryktelig ulykke.

Nils-Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää døde i 2001 58 år gammel.

Foto: Ulrichsen, Rolf Chr. / Aftenposten

Filmen er laget av Gunilla Bresky, som er en svensk regissør og produsent fra Luleå.

Hun jobbet i flere år i svensk radio og fjernsyn med dokumentar og drama. Hun begynte å lage film for rundt tjue år siden da hun kom til Russland, og har siden spesialisert seg i historier fra det høye nord, samt ukjente historier fra andre verdenskrig.

Hennes forrige film «Jag stannar tiden» ble vist på TIFF i 2014 og vant da også Don Quixote prisen.

Samisk kortfilm

Egil Pedersens kortfilm «Gos don leat?» har også premiere under TIFF. Filmen handler om en ung jente, som må finne sin egen måte å håndtere hemmelighetene hun oppdager i sin egen familie.

Filmen er inspirert og akkompagnert av musikken til artisten MÅSØ (Jan Rune Måsø), som har utviklet en unik miks mellom elektronisk musikk og den tradisjonelle joiken, i samarbeid med musikkprodusent Jonas Raabe.

Gos don leat?

Filmen «Gos don leat?» (Hvor er du?) vises for første gang under TIFF 2017.

Foto: Pressebilde / TIFF

Egil Pedersen er en norsk regissør fra Jessheim, men kommer opprinnelig fra Finnmark.

Han gikk ut fra den norske filmskolen i 2002 og har produsert og regissert flere filmer siden. Hans forrige kortfilm «The afflicted animal» ble vist på TIFF 2015.

Samiske stemmer i dagens Norge?

De siste tiårene har samisk kultur og identitet blitt satt på dagsorden i Norge, og det snakkes gjerne om bevaring av interesser og medbestemmelse.

Engasjement blir også vist gjennom film, musikk og teater. Fra lerret og scene kan man formidle historie, kultur og interesser samtidig som man stiller spørsmål, roser, kritiserer og utfordrer.

Til tross for flere arenaer for å bli hørt og tiltak for bevaring og ivaretakelse viser en fersk rapport at svært mange samer opplever utfordringer knyttet til etnisitet i hverdagslivet.

17. mai i Karasjok

Illustrasjonsbilde av folk med samekofter. Bildet er fra 17. mai-toget i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hvilken plass har samiske stemmer i dagens Norge? Hvordan blir det samiske representert i samfunnsdebatten? Hvor mye betyr tilretteleggelse fra statens side for at urfolk skal bli hørt? Er ivaretakelse av urfolks rettigheter andre steder i verden viktigere for nordmenn flest enn vår egen urbefolkning?

TIFF samler et bredt panel for å ta debatten. Representanter fra sivilsamfunn, kultur, politisk arbeid og forskning vil holde individuelle innledninger, etterfulgt av felles diskusjon hvor det er åpent for spørsmål og kommentarer fra publikum.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK