Hopp til innhold

Fiskeavtale kan havne i internasjonale domstoler

Lakseavtalen mellom Finland og Norge har vakt reaksjoner. Nå trues det med å ta saken til internasjonale domstoler. Miljøvernministeren frykter imidlertid ikke rettslige prøvinger.

Villaks

ØKNING: Dette er det avtalen har som mål med å få tilbake – nemlig laksen i Tanavassdraget. For å få dette til skal blant annet antallet fiskekort bli redusert fra 33 tusen til 11 tusen på Finsk side.

Foto: Bente Bjercke

– Det står enhver fritt til å utføre en rettslig prøving. Vi er trygge på at vi, både med hensyn til Tanaområdet og med hensyn til internasjonale konvensjoner om samiske rettigheter, er på trygg grunn, sier miljøvernminister Vidar Helgesen (Høyre).

Helgesen

FORNØYD: Miljøvernministeren Vidar Helgesen (H) sier seg fornøyd med avtalen med nabolandet Finland. – Jeg er glad for at Stortinget gir sin tilslutning til denne avtalen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Han uttrykker til NRK at han er glad for at Stortinget ga sin tilslutning til avtalen. Denne avtalen kommer til å tre i kraft allerede i sommer, og har som mål å redusere fiskepresset i vassdraget.

– Ingen tomme trusler

Selv om miljøvernministeren føler seg sikker på sin sak, så mener Fremskrittspartiets representant fra Finnmark, Jan-Henrik Fredriksen, at dette ikke er tomme trusler.

– Nei, jeg tror faktisk ikke det er en tom trussel. Det har vært så mye kok, opprør og forbannelse i Tanadalen at dette ikke er noe man har en biinntekt av – dette er faktisk noe man lever for (journ.anm. fisket), sier Fredriksen.

Jan-Henrik Fredriksen

ADVOKATMAT: Jan-Henrik Fredriksen (Frp) mener det er stor sannsynlighet for at saken kan havne i internasjonale domstoler og går så langt som å kalle saken for advokatmat.

Foto: NRK

Det stortingsrepresentanten fra Finnmark nå etterspør er at noen lytter til hva folket som bor langs Tanabredden sier.

– Departementet må gjerne mene at dette ikke er noe overtramp i forhold til lokalbefolkningen, men så lenge lokalbefolkningen selv føler at dette er et alvorlig overtramp så må man jo lytte til det som blir sagt og fremkommer.

Skuffet

Ei som heller ikke stiller seg positivt til vedtaket som trer i kraft til sommeren, er stortingsrepresentant Helga Pedersen (Arbeiderpartiet). Hun er ikke fornøyd med avtalen som ble inngått tirsdag.

Helga Pedersen

ILLE: Helga Pedersen (Ap) er ikke fornøyd med vedtaket og oppsummerer det hele med at dette er byråkratiets seier over lokaldemokratiet.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

– Jeg er forferdelig skuffet over utfallet. Fremskrittspartiet og Høyre har vært våpendragere for embetsverket i miljøverndepartementet i stedet for å ivareta hensynet til Tana-laksen og lokalbefolkningen sine rettigheter.

Hun er ikke kun skuffet over partiene som hun karakteriserer som våpendragere i saken, men også hele regjeringen.

– Regjeringen har her lagt grunnlaget for lange konflikter og et rettslig oppgjør etter en elendig politisk prosess hvor de har hatt alle muligheter til å sette seg ned med lokalbefolkningen og finne løsninger som alle kan leve med.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi