Hopp til innhold

Høyre og Frp vil ha avgiftskutt for reineiere slik bønder får

Nå forlanger sametingspolitikerne i Høyre og Frp at deres egen regjering tar grep, og gir avgiftskutt som kan spare reineiere for flere titallstusen kroner i året.

reindrift

DREIER SEG OM DETTE: Reindriftsnæringens utstrakte bruk av snøskuter, som på bildet, og barmarkskjøretøy (ATV), utgjør store utgifter og kostnader for næringsutøverne. Nå krever Høyre og Frp på Sametinget fortgang fra sine egne partikolleger i regjering og storting, i å lette på avgifts- og momstrykket overfor reindriftsutøverne.

Foto: NRK

Det er i et eget brev til regjeringen at Frp og Høyre på Sametinget ber om forgang i innføring av avgiftsfritak for reindriftsutøvere.

Her er kravene som Erna Solbergs og SIv Jensens regjering må ta stilling til:

  • Fradrag for drivstoffavgifter til snøskutere og ATV som primært går på bensin.
  • Fritak for avgift på diesel til lastebiler, varebiler og lignende, og;
  • Full fradrag for merverdiavgift (moms) ved kjøp av ny snøscooter, uten den såkalte 24-månedersbegrensningen (se faktaboks).

Disse står bak kravet

Det er sametingsrepresentantene for Frp, Arthur Johan Tørfoss og Aud Helen Marthinsen, og Høyres sametingsrepresentant Ellen Kristina Saba og partiets vararepresentant, Nils Ánte Oskal Eira, som står bak brevet.

Nå minner de sin egen regjering om at de må handle kjapt.

Frpere og høyrefolk på Sametinget

BER SINE EGNE OM FORTGANG: Sametingsrepresentantene Arthur Johan Tørfoss (Frp), Ellen Kristina Saba (Høyre), Aud Helen Marthinsen (Frp) og vararepresentant Nils Ánte Oskal Eira (Høyre).

Foto: Nils Johan Heatta / NRK

Utålmodige velgere

«(...) reineiere som stemmer Høyre begynner å bli utålmodige, samt at de begynner å frykte at vi ikke har tenkt å levere på denne saken. Dette hører vi ofte (...)».

  • Les brevet og kravet i sin helhet nederst i artikkelen.

Sametingsrepresentantene viser til punktet i regjeringsplattformen som lyder:

«Regjeringen vil (...) Likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.»

Har slitt med å bli hørt

Per John Anti

Nestleder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Per John Anti.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Per John Anti i Norske Reindriftsamers Landsforbund er tilfreds med at saken nå tas opp.

– Selv har vi forsøkt å få gjennomslag for dette siden begynnelsen av 2000-tallet, men har slitt med å høste forståelse, sier Anti.

– Avgiftslettelsene ville ha betydd mye. For en enkeltreineier snakker vi om innsparinger på mange titallstusen kroner i året, sier han.

Frykter velgerflukt til rivaliserende parti

I brevet fra Høyre og Frps sametingsrepresentanter heter det også følgende:

«Senterpartiet er på en storstilt frierferd blant reineiere. Spesielt ulvesaken, som er viktig for reineiere, brukes rått av Sp for å rekruttere både medlemmer og velgere fra våre rekker.

Dette kan vi enklest forhindre ved å levere på sakene (...). Vi vil helst ikke at de skal stemme Sp før Høyre».

Avviser valgårpanikk

– Regjeringsplattformen er jo vedtatt for over tre år siden, men reineiere er ennå ikke gitt like vilkår som bønder. Er det fordi det er valgår at dere krever dette nå?

– Nei, det er det ikke. Det er for å påminne regjeringen om hva som ble lovet da de tiltrådte, og for å få gjennomført sakene som den gangen ble planlagt, svarer sametingsrepresentant Nils Ánte Oskal Eira (H) til NRK.

Men i et vedlegg til det nevnte brevet hvor Eira står oppført som en av avsenderne, kan man imidlertid lese følgende:

«Vi håper (...) sakene kan løses denne våren, og helst i god tid før valget. (...)»

I Teatergata 9 i Oslo holder Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon til.

AVVENTENDE: Landbruks- og matdepartementet melder til NRK at de ennå ikke kan se å ha mottatt brevet, verken via e-post eller til deres brevpostmottak. NRK har også bedt Høyres stortingsgruppe om en kommentar, men har ennå ikke mottatt svar.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK