Hopp til innhold

Hun vil ha mer makt. Regjeringen sier nei

De ble ikke enige om hvor mye makt Sametinget skal ha i statlig budsjettarbeid.

Jan Tore Sanner og Vibeke Larsen

BRUDD I FORHANDLINGENE: – Statsråd Jan Tore Sanner (H) og jeg var enig om det meste, men ikke om det viktigste, forteller sametingspresident Vibeke Larsen (Šiella).

Foto: Ann Kristin Lindaas / KMD

Sametinget krever rett til budsjettkonsultasjoner. Men regjeringen sier nei.

– Jeg er skuffet, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

Budsjettkonsultasjonsrett med regjeringen ville ha gitt Sametinget en bedre mulighet til å påvirke de årlige rammebevilgningene over statsbudsjettet.

Regjeringens nei er ifølge Larsen et tilbakeslag for den samepolitiske utviklingen.

– Den samiske selvbestemmelsesretten gjelder kun på papiret, men er uten reelt innhold, mener Larsen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at de i lengre tid har konsultert med Sametinget om en lovfesting av konsultasjonsordningen som i 2005 ble undertegnet av Erna Solberg (H) og daværende sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) (ekstern lenke). Solberg var den gang kommunal- og regionalminister i Bondevik-regjeringa.

I denne avtalen slås det fast at samene som urfolk, har rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Men konsultasjonsretten er ikke lovfestet og omfatter heller ikke økonomiske rammevilkår for utvikling av samiske samfunn.

Ingen kommentarer

NRK Sápmi har bedt om kommentarer fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Men statsråden ser det ikke som naturlig å kommentere de enkelte elementene i saken før de har ferdigstilt protokollen.

– Vi har laget utkast til en sluttprotokoll fra konsultasjonene og venter nå på Sametingets tilbakemelding på protokollen, skriver Same- og minoritetspolitisk avdeling i sitt administrative svar.

De bekrefter at det også har vært konsultasjoner om ny budsjettordning for Sametinget.

– Saken er omtalt, slik at både regjeringens og Sametingets syn framkommer, i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 (s. 102–103 i foreløpig utgave), skriver departementet.

Budsjetter behandles som meldinger

Rigmor Aasrud

NEI OGSÅ FRA TIDLIGERE SAMEMINISTER: Rigmor Aasrud var statsråd under Stoltenberg II-regjering.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

Men det er ikke første gang at sentrale politikere setter ned foten for budsjettkonsultasjoner med Sametinget. Det gjorde også den rødgrønne regjeringa i 2011.

– Budsjettsaker skal kun behandles som meldinger, var svaret fra daværende statsråd Rigmor Aasrud (Ap) i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Jan Tore Sanner mener det samme som forgjengeren. Men han vil at Sametingets årsmeldinger blir behandlet på vårsesjonen og ikke på høsten som nå. Et annet alternativ er en årlig melding samtidig med budsjettet.

Vil ha reell innflytelse

Sametingspresidenten er lite fornøyd.

– En årsmelding behandler kun noe som har skjedd i fortid, og som handler lite om den økonomiske utviklingen som vi ønsker i tida fremover, forklarer Larsen.

Hun mener at budsjettrammer for Sametinget bør fast fastsettes gjennom en proposisjon, som legges frem og behandles på vårsesjonen, på tilsvarende måte som kommuneproposisjon.

– En proposisjon inviterer Stortinget til å fatte vedtak i saker som er av stor betydning for utvikling av det samiske samfunnet. En melding gjelder stort sett om snøen som falt i fjor, mener Larsen.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi