Hopp til innhold

Hungersnød og barn på flukt i 1868

Ellen Hofsøs nye ungdomsroman «Elvesang» skildrer livet til en ung jente fra Tornedalen, som blir sendt med samene til kysten av Norge. Der blir hun satt bort til fosterforeldre.

Forfatter Ellen Hofsø

Ellen Hofsø er en norsk forfatter og sosionom. Hun debuterte med romanen Ingen utgang i 1984, og har blant annet skrevet om psykiatri og rusmisbruk. Hennes siste bok, ungdomsromanen Til Sara, har handling fra det markesamiske området i Sør-Troms. Nå har hun skrevet om barn og unge som ble sendt til familier på norskekysten hvor de kunne få spise seg mette. I Tornedalen var det nemlig hungersnød i flere perioder på 1800-tallet. Ungdomsromanen er skrevet om en sann historie. Om sult, nød og flukten til kysten av Norge.

Foto: Privat

Ungdomsromanen Elvesang
Foto: ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag

Forfatteren forteller at romanen "Elvesang" er en historisk ungdomsroman. Den er skrevet slik historien forteller. For på midtten av 1800-tallet var det slik at barn fra Nord-Sverige og Nord -Finland ble sendt til kysten av Nord-Norge, hvor det var bedre mulighet for dem å få seg nok mat. Forfatteren forteller hun har lest mye fra den historien før hun begynte å skrive romanen.

Klarte ikke å skaffe mat til familien

I Tornedalen skjedde det i flere perioder at kornet som de sådde ikke ble modent. Da hadde familiene store problemer med å skaffe nok mat til famielin, derfor ble foreldrene nødt til å sende barna sine med flyttsamene til kysten av Norge. Flyttsamene flyttet jo med sine reinflokker mot kysten, og da hadde de mulighet til å ta med seg andres barn til kysten.

De gjorde det for å hjelpe menneskene i Tornedalen, men de ble ofte beskyldt for å drive med slavehandel. Når reinflokkene kom til kysten så var det samenes jobb å tilby barna til familier som kunne fø på barna.

15 årige Kaarina får det ikke så godt

Kvenjenta Kaarina er femten år, hun har lovt mora å passe på Daniel, som er lillebroren hennes. Men det går ikke så greit for raiden fra Tornedalen deler seg, og Daniel forsvinner nordover. Kaarina havner hos Kirsten og Anders i Lavangen. Hun strever for å bli likt og godtatt, men ingen ting er godt nok og den kalde latteren til Kirsten klorer henne opp innvendig.

Redd og krenket klarer hun å komme seg vekk. Men hvor skal hun dra? Hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven. Det er forlaget ČálliidLágádus/ ForfatternesForlag som har gitt ut bok Elvesang.

Ellen Hofsø er nord-norsk forfatter, hun har gitt ut ni romaner, fem av dem er ungdomsromaner.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK