Hopp til innhold

– Superstolt over å få lære joiking

Lørdag var det Margaret Berger sin tur til å vise TV-seerne sine ferdigheter i joik. Hun har takket nei til mange TV-konsepter, men ikke til joikeprogrammet «Muitte mu».

Ánde Somby og Margaret Berger

Joike-mentor Ánde Somby mener det er gull verdt for joikens anseelse at en stemme som Margaret Berger løfter frem joiken.

Foto: NRK

Jeg er enormt stolt over å bli spurt. Som kjent person blir man spurt om å være med i forskjellige TV programmer, men jeg sa nei, nei, nei. Så kom denne og jeg sa JA! Forteller Margaret Berger smilende.

Lørdag ble andre episode av NRKs nye programserie «Muitte Mu» - «Husk meg», sendt der kjente nordmenn utfordres til å joike noen som står de nær.

Først ut i programserien var artisten Elisabeth Andreassen som laget en kjærlighetsjoik til sin mann Thor. Berger skal joike sin gode venninne og artistkollega, Anneli Drecker.

– Ville imponere Ánde

Det er tydelig at hun har tatt utfordringen svært alvorlig. Hun sitter lett fremoverlent og forteller om møtet med hennes mentor Ánde Somby,

– Først ble jeg litt frustrert fordi joik er vanskelig. Jeg ville imponere Ånde og være flink. Etterhvert forsto jeg at jeg måtte tenke lenklere. Joik er mer lyd og transe, og har større spekter enn det man kan bruke i sang, sier hun,

I løpet av oppholdet i Karasjok, der programserien er spilt inn, lærte hun også litt samisk.

Utdrag av Margaret Bergers joik til Anneli Drecker

– Joik høres sjelden

Berger er glad for at hun får være med å slå et slag for joiken.

Margaret Berger

Margaret Berger var i Karasjok våren 2016, og laget en joik til Anneli Drecker. – Jeg fikk lyst tå lære meg samisk, det er et vakkert språk.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg synes vi har for lite fokus på joik, og joik høres altfor sjelden på radio, sier hun.

og legger til:

– Vi i Norge er opptatt av å ta vare på urfolks kulturer i andre land, mens vi er veldig dårlig på det selv, Joiken løftes ofte frem når det skal være noe kulturelt eller vi skal vise mangfold, som ved OL-åpning, men resten av året skal vi ikke bry oss om det,, utdyper Berger.

– Kan sammenlignes med karate

På tross av at eleven er i tvil om hvilke kunnskaper hun har klart å tilegne seg, er joikelæreren mektig imponert.

– Margaret er en hardt arbeidende og utrolig seriøs artist med fantastisk stemme. Hun har den rette ydmyke holdningen man må ha for lære noe nytt, sier Ánde Somby.

Han har selv fortsatt mye å lære om joik.

– Joik er nesten som karate, man begynner med hvitt belte og jobber seg oppover med graderinger til man får sort belte, så det å lære å joike er et livslangt prosjekt, sier somby, som er utdannet jurist.

Spent på responsen

Margaret er mest spent på hva erfarne joikere mener om joiken til Anneli.

Somby tror hun får positive tilbakemeldinger.

– Margaret har nok en fin farge på beltet sitt, det vil jeg tro at de andre joikerne også tenker, sier Somby.

Mer om hvordan Margaret laget joiken til Anneli får du se i kveld på NRK1 kl. 22:25.

Husk meg - Muitte mu

Seks norske artister har tatt utfordringen med å lære seg å joike i NRK-serien «Muitte Mu».

Foto: Johan Mathis Gaup

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.