Hopp til innhold

Jovsset Ánte Sara: – Jeg har hatt vondt inni meg

En beveget Jovsset Ánte Sara (25) uttalte seg på direkten om det at Staten anker dommen i saken om tvangsslakt av hans rein.

Jovsset Ante Sara

Jovsset Ánte Sara ble intervjuet av programleder Ronald Pulk i kveld i det direktesendte programmet «Reinflytting minutt for minutt».

Foto: NRK

– Jeg har hatt vondt inni meg, å vite at de ikke ser at det ikke er rett det som skjer. 75 dyr er rett og slett et avvikslingsvedtak. Man får ikke en gang en skuter av å selge 75 dyr, sier Jovsset Ánte Sara til NRK.

Den unge mannen har vunnet mot staten i to rettssaker, og kan nå måtte møte i Høyesterett. For Staten har besluttet å anke.

Sara er en av reineierne som nå fører flokken sin over Finnmarksvidda direkte på TV-sendingen «Reinflytting minutt for minutt», og gikk til sak mot landbruksdepartementets krav om at han måtte redusere reinflokken sin fra 150 til 75 dyr.

– Jeg som ung mann da jeg startet med reindrift, overtok familiens drift, holder nå på å bygge opp flokken, slik som det vil være naturlig i reindrifta. Da fikk jeg dette tvangsreduksjonsvedtaket. For meg er dette egentlig et tvangsavviklingsvedtak, mener Jovsset Ánte Sara.

Advokat Trond Biti og Jovsset Ante Sara i retten

Advokat Trond Biti og Jovsset Ánte Sara har vunnet mot Staten i to rettssinstanser. Nå kan de bli nødt til å forsvare seg også i Høyesterett.

Foto: Liv Inger Somby

– Uenige med dommen

Sara har til nå argumentert for sin sak i to rettsinstanser. Indre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

I begge instansene vant han.

Lagmannsretten mente at kravet fra Landbruks- og matdepartementet er ugyldig.

I dommens konklusjon la retten til grunn at det ikke ville være mulig for Sara å drive med økonomisk overskudd, dersom han skulle redusere til 75 dyr.

Anne Marie Glosli.

Ekspedisjonssjef Anne Marie Glosli bekrefter at departementet anker dommen til Høyesterett.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Ekspedisjonssjef Anne Marie Glosli i Landbruks- og matdepartementet bekrefter overfor NRK Sápmi at staten anker dommen i saken mellom staten og Jovsset Ante Sara fordi de er uenige i lagmannsrettens dom.

Staten mener det aktuelle vedtaket om forholdsmessig reduksjon ligger innenfor rammene av statens folkerettslige forpliktelser. En forholdsmessig reduksjon innebærer at alle siidaandelene må bidra til å bringe reintallet ned på et bærekraftig nivå, men likevel slik at de største siidaandelene tar den største delen av reduksjonen, uttaler Glosli til NRK Sápmi.

Glosli forklarer at regelen tar dermed hensyn til alle siidaandelene. Samtidig ivaretar regelen behovet for å kunne opprettholde en hensiktsmessig næringsstruktur i reduksjonsperioden.

– Regelen innebærer derfor ingen krenkelse av retten til å utøve samisk kultur etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, mener Glosli.

Den videre prosessen i saken er at Høyesterett først skal ta stilling til om anken tillates fremmet. Hvis ankesaken fremmes, vil ankeforhandlingen sannsynligvis berammes innen utløpet av 2017.

Landbruks- og matdepartementet kommenterer ikke saken utover dette.

– Vanskelig å forstå

Jovsset Ante Sara sier at for ham og familien var en rettssak eneste måten de kunne løse konflikten med Staten på.

– Vi så ingen annen utvei, jeg og min familie, enn at vi måtte avvise Statens reduksjonskrav. Det er nemlig ikke bare snakk om meg. Dette gjelder hele min familie. Vår familie har drevet med reindrift i disse områdene så lenge man kan huske. Min far. Min oldefar. Hans far. Og hans far. I alle generasjoner har vi drevet med reindrift her. Å få en sånn beskjed alt det skal det bli slutt på, og ikke forstå begrunnelsen for det, er utrolig hardt, sier Sara.

Han mener at hele denne saken dreier seg om reindriftas fremtid og rekrutteringen til yrket.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.