Hopp til innhold

Kunnskapsministeren vil diskutere rekruttering til Samisk høgskole

Representanter for regjeringen, Sametinget og Samisk høgskole møtes om drøye to uker for å finne løsninger for den manglende rekrutteringen til høgskolen i Kautokeino.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at han ikke er ute etter kortsiktige løsninger, men løsninger som kan stå seg over tid.

Foto: Tom Ingebrigtsen / NRK

– Vi inviterer sammen med kommunaldepartementet og Sametinget til et møte i Oslo 20. april. Her skal vi finne tiltak som vi kan stå sammen om for å bedre rekrutteringen av studenter til Samisk høgskole, opplyser kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK Sápmi.

Hva vil dere kontret ta opp på det møtet?

– Hensikten med det møtet 20. april er rett og slett å finne tiltak som kan bedre rekrutteringen til Samisk høgskole. Da er vi ikke bare ute etter kortsiktige tiltak, men tiltak som kan stå seg over flere år, forklarer Røe Isaksen.

– Ikke sitte i Oslo å lage tiltak

Røe Isaksen var nylig i Tromsø der han hadde møte med Universitetet i Tromsø og Arktisk universitet om hvordan de skulle løse utfordringene med rekruttering av studenter.

Ministeren ønsker nå å kjøre en lignende prosess med Samisk høgskole.

– Det er ingen veldig god idè at vi sitter i Oslo og forsøker å lage tiltak som vi så sender nordover, men at vi heller setter oss ned sammen og finner tiltak sammen. Departementet kommer til å høre hva Samisk høyskole har å si og vil også lytte til hva Sametinget har å si. Så skal vi finne tiltak sammen, sier Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren har tidligere i et radiointervju kritisert Samisk høgskole for å være passive i rekrutteringsarbeidet.

Gunvor Guttorm

Rektor Gunvor Guttorm sier at hun selvsagt er villig til å ta ansvar, men at det er viktig å ha med departementet på dette arbeidet.

Foto: Marie Elise Nystad

– Det er ikke departementet egentlig som har ansvaret for å rekruttere til utdanningene i Norge. Det er det jo institusjonene selv som har, også Samisk høgskole. Så det vi kan gjøre er ikke å ta over det ansvaret, men vi kan bidra med hjelp og støtte. Det er derfor vi inviterer til møtet 20. april for å høre hvilke tiltak Samisk høgskole synes er fornuftig, forklarer Røe Isaksen i dag.

Rektor Gunvor Guttorm sier at Samisk høgskole er klar til å ta utfordringen.

– Vi har i lengre tid jobbet for å fylle skolen med et samisk innhold og det er viktig at vi ikke ødelegger dette. Vi skal gjøre vårt for å forbedre dette, men da er det også viktig at departementet er sitt ansvar bevisst, sier Guttorm.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK