Hopp til innhold

Lover 79 milliarder over seks år til urfolk

Statsministeren i Canada, Justin Trudeau, vil bruke mer til urfolks helse, utdanning og infrastruktur.

Justin Trudeau

Statsminister Justin Trudeau snakket i valgkampen varmt om hvor mye han ville gjøre for landets urfolk hvis han vant valget. Nå vil han vise det ved gjernin.

Foto: APTN

Den føderale regjeringen i Canada øker bevilgningene til høyere utdanning, samfunnets infrastruktur og helse for urfolk i et klart forsøk på å kvele kritikken over sin håndtering av alvorlige problemer som fortsetter å plage First Nations og Inuittsamfunn i landet.

Årets budsjett legger til en ytterligere $ 3.4 milliarder (22,8 milliarder norske kronger) over fem år for områder med «kritiske behov», i tillegg til $ 8,4 milliardene (56,3 milliarder kronene) som ble lovet i 2016.

– Vi har gjort betydelige investeringer, som vi tror vil gjøre en forskjell, sier finansminister Bill Morneau til CBC.

Sannhet og forsoning

Budsjettet ble fremmet onsdag av finansministeren og bevilgningene vil bringe den føderale regjeringens samlede investeringer i First Nations, inuitter og Metis lokalsamfunn til $ 11.8 milliarder (79 milliarder norske kroner) over seks år - en enestående investering for en av Canadas yngste, og raskt voksende befolkninger.

Den nye midlene er en del av regjeringens innsats for å møte 94 punkter til handling fra Sannhets- og forsoningskommisjonen - et panel som undersøkte hvordan Canada mishandlet sin First Nations ved å fjerne dem fra lokalsamfunn og tvinge dem inn i internatskoler, der mange var utsatt for forferdelige overgrep, skriver National Observer.

Dette førte også til at mange mistet sin kulturelle identitet.

Internatskolesystemet ble opprettet på 1800-tallet og varte til 1990-tallet før den ble avskaffet.

– Lovte mye, men leverer ikke

Trudeau og hans liberale parti er blitt kritisert for at mens du er i opposisjon, lovet de å gjennomføre alle 94 anbefalingene fra kommisjonen, men nå i regjering har de begynt å trekke seg fra noen av disse løftene.

Et av løftene er å være mer åpen om hvordan regjeringens politikk og beslutninger kan påvirke urfolks rettigheter og avtaler.

Regjeringen svarer at det er en sterk kontrast til frabevilgningene fra den forrige regjeringen og til det den nye regjeringen leverer. Den forrige regjeringen begrenset sine utgifter til to prosent av budsjettet.

– Vi vet at sterke partnerskap mellom den føderale regjeringen og urfolkssamfunn er avgjørende for vår suksess, uttalte Morneau i House of Commons etter å ha lagt frem budsjettet sitt på onsdag.

– Sammen skal vi bygge et sterkere, mer spenstig samfunn og fornye vår nasjon til nasjon forhold til First Nations, inuitter og Métis, lovte han.

Regjeringens budsjettforslag er ennå ikke godkjent av parlamentet.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.