Hopp til innhold

– Savner Finnmark og Karasjok

En uke har gått siden TV-seerne fikk se Margaret Berger i joikeprogrammet «Muitte mu». Gjensynet med Indre-Finnmark gjennom TV-bildene førte til at den tidligere idol-deltakeren nå lengter nordover.

Margaret Berger

Margaret Berger er glad for responsen etter at hun deltok i TV-serien «Muitte mu».

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det var så gøy å se programmet ferdig klippet, det fikk meg til å savne Finnmark og Karasjok da jeg så de vakre bildene og fikk se opplevelsen min litt utenfra, sier Margaret Berger.

Forrige lørdag var hun med i andre episode av programserien «Muitte Mu». Berger hadde laget en joik til artiskollega og venn Anneli Drecker.

Programserien tar pause lørdag 28. januar på grunn av Spellemannsprisen. Neste episode sendes derfor 4. februar på NRK1, kl. 22.25. Da er det Øisten Dolmen som skal vise sine nye musikalske kunster.

– Glad jeg ikke dummet meg ut

Sammen med fem andre norske kjendiser er Berger blitt utfordret til å lage en joik til et menneske som står de nær.

På sosiale medier har det blitt debattert om hvor vidt resultatet kan kalles joik eller ei. Selv var Margaret Berger spent på hva folk som kan en del om joik, mente om joiken til Anneli.

– Responsen har vært helt overveldende, spesielt fra folk som er samisk og kan mer om joik, sier Berger.

Ánde Somby og Margaret Berger

Mentor Ánde Somby hadde stor tro på at Margaret Berger ville få positive tilbakemeldinger etter deltakelsen i «Muitte mu».

Foto: NRK

Hennes mentor Ánde Somby mente at eleven hadde grunn til å være optimist i forhold til dommen fra joike kyndige. Kommentarer og meldinger som Berger har fått etter at sendingen var over, tyder på at mentorens spådom stemte.

– Jeg er så glad for at jeg ikke dummet meg ut og fikk til en enkel, men ekte joik, sier Margaret Berger.

Utdrag av Margaret Bergers joik til Anneli Drecker

– Fant enorm ro

Joiken til Anneli skal inn i Berger sitt faste repertoar. Hun er glad for at hun har fått mulighet til å lære mer om samisk kultur. Turen fra Oslo til Karasjok har også gitt spesielle minner.

– Det var fullt av snø og langt mot nord, man følte at man reiste og reiste, og aldri kom fram. Så kom jeg dit og fant en enorm ro i arbeidsrommet som vi var på, og så startet en slags ferd med å bli kjent med samisk kultur, bli kjent med Ánde og med meg selv, minnes Berger.

Under innspillingen av programmet, som fant sted våren 2016, ble den tidligere Eurovisjon-deltakeren også tatt med på en lang snøskutertur.

– Jeg hadde aldri kjørt snøskuter før og det fikk jeg skikkelig smaken på. Jeg har egentlig vært litt pinglete, men det var superartig, forteller Margaret Berger.

Anneli Drecker og Margaret Berger

Anneli Drecker og Margaret Berger er både kolleger og gode venner.

Foto: Johan Mathis Gaup / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.