Hopp til innhold

Miljøorganisasjon vil verne om ørnebestanden

WWF Verdens naturfond ser ikke poenget ved å kutte på ørnebestanden. – Beitenæringen og rovdyrforvaltningen må ha en sameksistens, sier Sverre Lundemo, rådgiver for organisasjonen.

MONTASJE: Sverre Lundemo og en sjøørn

MONTASJEBILDE: Sverre Lundemo (innfelt) mener at klimaendringer er et større problem enn kongeørna.

Foto: Ole-Tommy Pedersen / NTB scanpix / Privat

Gjennom flere oppslag i NRK og øvrige medier har debatten om forvaltningen rundt ørnebestanden blusset opp. Sametinget skal ta saken opp i sitt plenumsmøte og rådsmedlem Mariann Wollmann Magga har uttalt at hovedmålet for den nye strategien er å ta ut rovdyrene som gjør skade på næringen.

Dette synes ikke Lundemo er en god ide.

– Bestanden av kongeørn er fåtallig og har ikke endret seg de siste 15 årene. Vi ser derfor ingen poeng på at de skal begynne å jakte eller forvalte bestanden av hverken kongeørn eller havørn.

Ørn

FORSYNER SEG: En havørn forsyner seg av et reinkadaver som er dødt. Havørnen er et åtseldyr, og det er uvisst om denne havørnen har drept reinen.

Foto: Aslak Mathis Turi / Privat

Dårlig kondisjon

I stedet for å ta fatt på å minske ørnebestanden i Norge så velger Lundemo å se på forfatningen som reinen har.

– Utfordringen er at det har vært områder hvor det har vært dårlig kondisjon på dyrene. Dette gjør de mere utsatte for blant annet sykdom og rovdyr. Vi må se på dette i sammenheng, kan kondisjonen til tamreinflokker bedres?

Reineier Aslak Mathis A. Turi som har mistet flere rein på grunn av rovdyr er ikke enig i argumentet til Lundemo. Han viser til at flokken hans er i god befatning og at ørnen alltid blir å gå etter de reinkalvene.

– Når man ser på ressursregnskapene som kommer fra slakteriet ser man at vår flokk er i god fatning. Reinkalver kan ikke beskytte seg, de er små og er ikke raske nok. De blir tatt av ørnen om man vil det eller ikke, sier Turi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kongeørn spiser av reinkadaver

SJOKKVIDEO: Reineier Aslak Mathis A. Turi klarte å fange 14 av totalt 20 ørn på film som han bestemte seg å publisere på sosiale medier. Videoen har gått viralt og har nå nærmere 450 delinger.

Foto: Aslak Mathis A. Turi / Privat

Klima også et problem

Reindrifta møter mange utfordringer, dette fikk NRKs seere se under sakte-TV suksessen «Reinflytting minutt for minutt». Sendingen ble utsatt i flere dager på grunn av at det var for kaldt, og nettopp klima nevnes også som en av utfordringene.

– Det er ikke kongeørnen som er den store utfordringen for tamreinnæringen. Jeg vil heller si at klimaendringene og tilhørende temperaturvekslinger er et betydelig større problem, sier Lundemo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.