Hopp til innhold

Nå skal politikerne si ja eller nei til samisk barnehage­avdeling

Foreldre i Bodø vil ha en egen samisk barnehageavdeling. Nå sikter administrasjonen seg inn på en mulig oppstart høsten 2018.

Stormen bibliotek

SAMISK STORSATSING: Bodø jobber for tiden mye med å styrke samisk språk og kultur. Et av forslagene er å opprette et samisk språksenter i dette bygget – Stormen bibliotek.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Det er veldig gledelig å høre, utbryter forelder Ailo Kemi Gjerpe.

Han og andre samiske foreldre i Bodø har i lang tid kjempet for å få opprettet en egen samisk barnehage eller barnehageavdeling.

Nå foreslår kommunens administrasjon at det opprettes en egen samisk barnehageavdeling med oppstart høsten 2018.

– Det betyr veldig mye. Det å høre og prate samisk daglig er alfa og omega for at barna skal få et sterkt og trygt språk, understreker Gjerpe.

– Det holder ikke bare at barna prater samisk hjemme, eller bare i barnehagen. De må prate samisk hele dagen, sier småbarnsfaren, og understreker at barna er mange timer i barnehagen i løpet av en dag.

Ailo Kemi Gjerpe

Forelder Ailo Kemi Gjerpe understreker at barna bør høre samisk gjennom hele dagen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Ventet i ti år

For ti år siden ba samiske foreldre i Bodø om en egen samisk barnehage for at barna skal kunne lære seg mer samisk.

Det har de enda ikke fått. I dag har barna et samiskspråklig tilbud deler av tiden i én av kommunens barnehager.

I fjor høst fortalte rådmannen til NRK at kommunen jobber med å etablere en egen samisk barnehageavdeling.

Rådmannen foreslår nå at en egen samisk barnehageavdeling opprettes høsten 2018.

– Det er en målsetting at opprettelse av egen samisk avdeling ved Jentoftsletta barnehage skjer med oppstart til barnehageåret 2018/2019, skriver rådmann Rolf Kåre Jensen i møteinnkallingen til komité for oppvekst og kultur, som skal behandle saken kommende onsdag.

Kommunen legger opp til at det er lulesamisk som skal brukes i denne barnehageavdelingen, som blir én av to barnehager i Norge hvor barna får lære seg lulesamisk.

Rolf Kåre Jensen

Rådmann Rolf Kåre Jensen foreslår oppstart høsten 2018.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Avgjøres om to uker

Den endelige avgjørelsen tas politikerne i bystyret 15. juni.

– Med egen samisk avdeling, vil de samiske barna få et samisk heldagstilbud, hvor det stilles krav om samisk som hovedspråk og det forutsettes at personalet behersker samisk språk, skriver Jensen i innstillingen til komité for oppvekst og kultur.

Men helt problemfritt ser det ikke ut til å bli.

– Å rekruttere ansatte som kan lulesamisk er en utfordring. Barnetallet på en samisk avdeling vil trolig ikke være konstant. Det vil være en usikkerhet i antall søkere til samisk avdeling fra år til år. Blir det færre barn på avdelingen, vil den bli dyrere å drive, og det vil føre til økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager, lyder det videre i forslaget.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.