Avtalen ble undertegnet i Helsingfors i ettermiddag, fredag 30. september. Det melder . Det var Norges ambassadør i Finland Åge B. Grutle og det finske jord- och skogsbruksministeriets kanslichef Jaana Husu-Kallio som undertegnet Tana-avtalen på vegne av Norge og Finland.
– Den nye avtalen vil bidra vesentlig til en fremtidsrettet og bærekraftig forvaltning av Tanavassdraget. Den gir godt håp om å bygge opp igjen laksebestandene i løpet av ti til femten år, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen i en pressemelding.
– Avtalen vil begrense turistfisket til fordel for lokalbefolkningens fiske, sikre en fleksibel forvaltning av fisket og redusere det samlede fiskepresset. Den vil også rette opp fordelingen av lakseressursen mellom Norge og Finland i norsk favør, sier han.
Sametinget ber om at avtalen forkastes
Sametinget gjorde i går . Bakgrunnen for Sametingets klare beskjed er stor misnøye om forhandlingsresultatet etter forhandlingene mellom Norge og Finland om reguleringen av fisket i Tanavassdraget.
Regjeringen mener at avtaleutkastet er basert på omhyggelige avveininger mellom norske og finske interesser.
– På mange områder har det vært krevende å oppnå enighet med Finland. Likevel har flere, blant annet Sametinget og det lokale forvaltningsorganet Tanavassdragets fiskeforvaltning, bedt om at forhandlingene blir videreført med lokale interesser på begge sider i en mer fremtredende rolle, sier Helgesen.
– Avtalen er god for Norge
– Gitt de resultatene vi har oppnådd, er det ingen grunn til å tro at videre forhandlinger vil føre til at Norge kan oppnå et gunstigere resultat vis á vis Finland, sier Helgesen.
– Avtalen er god for Norge og norske interesser. Jeg er fornøyd med at regjeringene i Norge og Finland nå har oppnådd enighet, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Stortingets samtykke til inngåelse av avtalen vil bli innhentet etter at den er undertegnet.
Vil ikke videreføre dagens regime
Regjeringen skriver også at det realistiske alternativet til ny avtale fra 2017 er ikke å videreføre dagens regime. Alternativet vil være å si opp den gjeldende avtalen og innføre nasjonal forvaltning av den norske delen av vassdraget fra og med 2018.
En nasjonal forvaltning vil imidlertid innebære et betydelig tilbakeskritt fra målsettingen om en helhetlig forvaltning av lakseressursen.
Uten en bilateral avtale vil det ikke være noen klar begrensning for Finlands beskatning av laksebestandene, og heller ikke noen angivelse av fordelingen mellom interessegruppene på finsk side av elven.
Selv om det med en ren nasjonal forvaltning nok vil være mulig å gjennomføre en reduksjon i fiskepresset, vil det uten en avtale med Finland ikke finnes noe felles rettsgrunnlag som kan sikre en koordinert og helhetlig forvaltning. Norge vil dermed miste enhver mulighet til å påvirke hvordan fiskerettighetene skal fordeles på finsk side, skriver .
