Hopp til innhold

Norgespremiere på «Sameblod» i Trondheim

Kosmorama - Trondheim internasjonale filmfestival har fått æren av å være de første filmfestivalen i Norge til å vise filmsuksessen «Sameblod».

Fra filmen Sameblod

Ungjenta Elle Marja bryter med sin samiske identitet. Dette er utgangspunktet for fortellingen i filmsuksessen «Sameblod».

Foto: Sami Blood © Sophia Olsson

– Det føles litt som om at denne filmen kommer «hjem» når vi viser den på Kosmorama 8. mars. Vi er stolte av at de legger norgespremieren til vår festival. Vi håper mange tar veien, for å se denne perlen av en film, sier festivaldirektør Silje Engeness.

Filmen vises i Kosmorama i forbindelse med det samiske 100 års jubilleet i 2017.

Silje Engeness

Festivaldirektør Silje Engeness er stolt av at Kosmorama har fått Norgespremieren på «Sameblod».

Foto: Bjørnsonfestivalen

Bryter med sin samiske identitet

Sameblod tar utgangspunkt i den samiske ungjenta Elle Marja, som bryter med sin samiske identitet og prøver å få innpass i det svenske samfunnet.

Vi får innblikk i hvordan det er å vokse opp i den samiske kulturen på 1930-tallet, samtidig som vi ser hvordan storsamfunnet har behandlet samene – hvor raseundersøkelser, ydmykelser og forskjellsbehandling var en del av hverdagen.

Fra filmen Sameblod

På 1930-tallet var det dagligdags for samene å bli utsatt for raseundersøkelser, ydmykelser og forskjellsbehandling.

Foto: Sami Blood © Sophia Olsson

Lene Cecilia Sparrok, som spiller hovedrollen, kommer selv fra Namskogan i Trøndelag.

Hun er allerede beskrevet som et naturtalent som skuespiller både av kolleger og kritikere.

Hun vant også pris som beste kvinnelige skuespiller på Tokyo Film Festival - en av de største filmfestivalene i Asia.

Imponerende debut

Den svensksamiske regissøren Amanda Kernell har gjort en imponerende debut, som har tatt den internasjonale scenen med storm.

Filmen har sanket filmpriser både på Tokyo Film Festival, Thessaloniki og i Venezia, og har høstet gode internasjonale kritikker. Og er nå nominert til «Dragon Award» ved filmfestivalen i Göteborg som beste nordiske film – hvor den blant annet konkurrerer om en pris på 1 million svenske kroner.

"Sameblod" násttit

Skuespiller Lene Cecilia Sparrok og regissør Amanda Kernell var før jul med i det samiske talkshowet «Studio Sápmi».

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

– Sameblod er en viktig film av mange grunner. Blant annet er det den første spillefilmen noensinne hvor mye av handlingen utspiller seg på sørsamisk. Dette er et språk som i dag står på UNESCOS liste som et alvorlig truet språk. Vi håper at filmen kan bidra til at flere får interesse for den samiske kulturen og språket som er en viktig del av vår region, håper Engeness.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK