Hopp til innhold

Norske Lakseelver: – Sjølaksefiske er en av de største truslene mot villaksen

Generalsekretæren i Norske Lakseelver mener sjølaksefiske har liten samfunnsnytte og er en stor trussel villaksen.

Torfinn Evensen

– SKJEV BYRDEFORDELING: – I sjølaksefisket avlives all fangst, mens i elvefisket med stang settes én av tre laks ut igjen levende for å kunne føre villaksen videre til neste generasjoner, forklarer Torfinn Evensen, generalsekretær i Norske Lakseelver.

Foto: Privat

– Elvelaksefisket er mer samfunnsnyttig enn sjølaksefisket. For at laksen skal komme opp i elvene, må krokgarnfisket i sjøen forbys, mener generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

Hovedtrusselen for villaksen er ifølge ham oppdrettsnæringen med lakselus og rømming. Men også sjølaksefisket er en stor trussel.

– Det fanger mange fisk ad gang, også fra trua bestander. Derfor er sjølaksefisket en større trussel enn elvefisket som fanger få fisk per fisker, sier Evensen.

Norske Lakseelver representerer cirka 7000 fiskerettshavere og elveeierlag i nesten 80 lakseførende vassdrag fra Lakselv og Kongsfjordelva i nord, til Manndalen og Otra i sør.

Sjølaksefiskere raser

Terje Pedersen i sauefjøs

SAUEBONDE OG FISKER: Sjølaksefisket i Tanafjorden har alltid vært en viktig tilleggsnæring i kombinasjonsbruket til Terje Pedersen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Laksefisket i sjøen foregår i hovedsak med kilenot. Men i Finnmark er det i tillegg lov å fiske med krokgarn, noe som Norske Lakseelver mener bør forbys helt slik Miljødirektoratet tidligere har antydet.

– Forbudet vil ta knekken på den sjøsamiske kulturen, mener sjølaksefisker Terje Pedersen fra Tana.

I området hans er det nesten bare pensjonister som driver med sjølaksefisket.

– Rekrutteringen er tilnærmet null, og sjølaksefisket vil derfor dø ut av seg selv uten hjelp fra myndigheter, mener Pedersen.

Det samme frykter også leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen.

– Vi har gjentatte ganger forsøkt å fortelle myndighetene hvordan næring og kultur er sammenvevd i samiske områder. Men de vender bare det døve øret til, sier Johansen.

– Innskrenkninger er satt på vent

Arne Josvald Sabbasesn på kaia i Torhop

UFORSTÅELIG: – Vi nekter å tro at krokgarnfiske er mer skadelig enn kilenotfiske for laksestammen, sier leder i Finnmark sjølaksefiskeforening, Arne Josvald Sabbasen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Imidlertid er han glad for at innskrenkningene i sjølaksefisket ikke blir innført i år slik tidligere bebudet.

– Men erfaringen tilsier at dette bare er satt på vent, mener Johansen.

Også leder i Finnmark sjølaksefiskerforening, Arne Josvald Sabbasen, mener at tålegrensen for innskrenkninger nå er nådd.

– Sjølaksefiskere har måttet tåle stadige nye innskrenkninger i sitt fiske siden 1970-80-tallet. Men det er ikke blitt mer laks i elvene av den grunn, sier Sabbasen, og mener at myndighetene leter årsakene til laksenedgangen på gale steder.

– Den kan like gjerne være i elvene, sier Sabbasen.

– Lite regningssvarende

Norske Lakseelver er ikke imot at det drives sjølaksefiske av kulturell og historisk art.

Bjarne Johansen foran sin fiskebåt

TRUER MED RETTSSAK: – Dersom staten pålegger sjølaksefiskere flere innskrenker, går vi til rettssak, sier leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Men inntektsmessig er det veldig få som kan vise næringsvirksomhet som er regningssvarende, sier generalsekretær Torfinn Evensen.

I Norge er det i underkant av tusen personer som driver med sjølaksefisket, mens det er cirka 100.000 personer som fisker med fiskestang i elvene.

Norske sjølaksefiskere tok opp 270 tonn laks i fjor. Elvefisket tok opp totalt 343 tonn, men av det ble 117 tonn gjenutsatt, noe som betyr at elvefiskerne avlivet 226 tonn laks.

– Elvefisket genererer større inntekter

Evensen mener at elvefisket genererer mye mere inntekter til samfunnet enn det sjølaksefisket gjør, og er derfor mest samfunnsnyttig.

– For hver krone man får inn på fiskekort, så genereres det ti kroner til annen samfunnsaktivitet i nærområdet, til lokalbutikken, bensinstasjonen, overnattingssteder osv. Overrislingseffekten for andre i lokalsamfunnet er derfor mye større gjennom laksefisket i elv enn i sjø, mener Evensen.

Beregninger viser at verdiskapning etter laksefiske i elv er i overkant av én milliard kroner.

– Men potensialet er kanskje opp mot tre milliarder kroner hvis man får et organisert fiskeprodukt, mener Evensen.

Og legger til:

– Med en kilopris på 100 kroner, er inntektene fra sjølaksefisket totalt rundt 30 millioner kroner. Trekker man fra kostnader til arbeid, båt, bensinutgifter med mer, blir verdiskapningen enda mindre, sier Evensen.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt per sjølaksefisker betyr i så fall cirka 30,000 kroner.

– Hver krone teller

Påstanden om at sjølaksefisket er lite regningsvarende, får Terje Pedersen til å se rødt.

– For pensjonister og de som lever av kombinasjonsnæringer, teller hver krone. Dette er noe som de som har store inntekter og driver med lakseforvaltning, ikke forstår, sier Pedersen.

Sjølaksefisket blir i dag behandlet som egen sak i Sametingets plenum.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat