– Elvelaksefisket er mer samfunnsnyttig enn sjølaksefisket. For at laksen skal komme opp i elvene, må krokgarnfisket i sjøen forbys, mener generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.
Hovedtrusselen for villaksen er ifølge ham oppdrettsnæringen med lakselus og rømming. Men også sjølaksefisket er en stor trussel.
– Det fanger mange fisk ad gang, også fra trua bestander. Derfor er sjølaksefisket en større trussel enn elvefisket som fanger få fisk per fisker, sier Evensen.
Norske Lakseelver representerer cirka 7000 fiskerettshavere og elveeierlag i nesten 80 lakseførende vassdrag fra Lakselv og Kongsfjordelva i nord, til Manndalen og Otra i sør.
- Les også:
Sjølaksefiskere raser
Laksefisket i sjøen foregår i hovedsak med kilenot. Men i Finnmark er det i tillegg lov å fiske med krokgarn, noe som Norske Lakseelver mener bør forbys helt slik Miljødirektoratet tidligere har antydet.
– Forbudet vil ta knekken på den sjøsamiske kulturen, mener sjølaksefisker Terje Pedersen fra Tana.
I området hans er det nesten bare pensjonister som driver med sjølaksefisket.
– Rekrutteringen er tilnærmet null, og sjølaksefisket vil derfor dø ut av seg selv uten hjelp fra myndigheter, mener Pedersen.
Det samme frykter også leder i Tana og omegn sjølaksefiskeforening, Bjarne Johansen.
– Vi har gjentatte ganger forsøkt å fortelle myndighetene hvordan næring og kultur er sammenvevd i samiske områder. Men de vender bare det døve øret til, sier Johansen.
– Innskrenkninger er satt på vent
Imidlertid er han glad for at innskrenkningene i sjølaksefisket ikke blir innført i år slik tidligere bebudet.
– Men erfaringen tilsier at dette bare er satt på vent, mener Johansen.
Også leder i Finnmark sjølaksefiskerforening, Arne Josvald Sabbasen, mener at tålegrensen for innskrenkninger nå er nådd.
– Sjølaksefiskere har måttet tåle stadige nye innskrenkninger i sitt fiske siden 1970-80-tallet. Men det er ikke blitt mer laks i elvene av den grunn, sier Sabbasen, og mener at myndighetene leter årsakene til laksenedgangen på gale steder.
– Den kan like gjerne være i elvene, sier Sabbasen.
– Lite regningssvarende
Norske Lakseelver er ikke imot at det drives sjølaksefiske av kulturell og historisk art.
– Men inntektsmessig er det veldig få som kan vise næringsvirksomhet som er regningssvarende, sier generalsekretær Torfinn Evensen.
I Norge er det i underkant av tusen personer som driver med sjølaksefisket, mens det er cirka 100.000 personer som fisker med fiskestang i elvene.
Norske sjølaksefiskere tok opp 270 tonn laks i fjor. Elvefisket tok opp totalt 343 tonn, men av det ble 117 tonn gjenutsatt, noe som betyr at elvefiskerne avlivet 226 tonn laks.
- Les også:
– Elvefisket genererer større inntekter
Evensen mener at elvefisket genererer mye mere inntekter til samfunnet enn det sjølaksefisket gjør, og er derfor mest samfunnsnyttig.
– For hver krone man får inn på fiskekort, så genereres det ti kroner til annen samfunnsaktivitet i nærområdet, til lokalbutikken, bensinstasjonen, overnattingssteder osv. Overrislingseffekten for andre i lokalsamfunnet er derfor mye større gjennom laksefisket i elv enn i sjø, mener Evensen.
Beregninger viser at verdiskapning etter laksefiske i elv er i overkant av én milliard kroner.
– Men potensialet er kanskje opp mot tre milliarder kroner hvis man får et organisert fiskeprodukt, mener Evensen.
Og legger til:
– Med en kilopris på 100 kroner, er inntektene fra sjølaksefisket totalt rundt 30 millioner kroner. Trekker man fra kostnader til arbeid, båt, bensinutgifter med mer, blir verdiskapningen enda mindre, sier Evensen.
Gjennomsnittlig bruttoinntekt per sjølaksefisker betyr i så fall cirka 30,000 kroner.
– Hver krone teller
Påstanden om at sjølaksefisket er lite regningsvarende, får Terje Pedersen til å se rødt.
– For pensjonister og de som lever av kombinasjonsnæringer, teller hver krone. Dette er noe som de som har store inntekter og driver med lakseforvaltning, ikke forstår, sier Pedersen.
Sjølaksefisket blir i dag behandlet som egen sak i Sametingets plenum.
- Les også: