– Suttesája er etter muntlig samisk tradisjon en historisk helligdom for oss samer. Her stoppet alle de som skulle opp til det hellige fjellet Áilegas for å rense kroppen. Vannet her anses fortsatt som hellig av mange samer, understreker forfatteren Kirsti Paltto overfor NRK Sápmi.
Paltto er en av de som har engasjert seg i kampen for å stoppe planene om å tappe vann fra Suttesája og selge det videre i et tørstende verdensmarked.
Forfatteren og hennes menigsfeller mener at det beste ville være å la vannet ligget uberørt, slik det har gjort siden «tidenes morgen».
– I følge FNs urfolkstraktater skal urfolks åndelige behov og tradisjoner alltid tas med i vurderingen når nye inngrep planlegges. Suttesája er også en del av Tanavassdraget og det er ikke gjort noen konsekvensutredning av disse planene, påpeker Paltto.
HELLIG VANN: Forfatteren Kirsti Paltto liker dårlig at vann fra Suttesája skal tappes i flasker og selges videre til tørstende verdensborgere.
Foto: Anne Olli / NRK– Vil gi arbeidsplasser
Veikko Porsanger i Utsjok er er eier av firmaet Lohikoukku ky, og han er en av fire interessenter i selskapet som vil tappe vann i flasker og tjene penger på det.
Selskapet har søkt om leie et 3,2 hektar stort område ved Suttesája til formålet.
Porsanger sier til Yle Sápmi at den planlagte flaskevannsbedriften på sikt vil gi 4-6 sårt tiltrengte arbeidsplasser, og at han ikke kjøper argumentene om at vannet i Suttesája av mange anses som hellig.
Porsanger viser til at det ikke finnes noen skriftlige kilder som bekrefter at Suttesája er samisk helligdom.
– Jeg vet at folk i Karigasniemi-ormådet anser Áilegas som et hellig fjell. Der oppe ligger også en kilde som anses som hellig, men Suttesádja begynte å bli betegnet som hellig i 2001 da den første søknaden om uttak av vann kom, sier Porsanger.
Veikko Porsanger (65) er en av eierne i selskapet som vil tappe vann fra Suttesája.
Foto: Yle Sápmi– Skriftlige samiske kilder har forsvunnet for lenge siden. Det har alltid vært i kolonistenes interesse å fjerne disse. Samisk naturtro har også lenge blitt sett på som noe negativt og derfor er det mange samer som ikke tør å stå frem å fortelle at de fortsatt anser noen steder i naturen som hellige.
– Trist hvis dette stopper næringsutvikling
Porsanger mener det er trist hvis noe slikt skal stoppe næringsutviklingen i kommunen.
– Det er dumt hvis vi ikke tør satse på nye bedrifter her i Utsjok. Tanavassdraget har vanligvis gitt oss faste inntekter om sommeren. Men den nye avtalen om laksefiske i Tanavassdraget mellom Finland og Norge vil utarme Tanadalen, hvis avtalen godkjennes slik den er i dag. Vi kan ikke bare leve av å sy bellinger til hverandre. Vi må han inntekter utenfra også, argumenterer Porsanger.
Allerede i 2001 var det planer om å tappe vann på flasker i Suttesája for salg, men da ble planene stoppet av motstand mot prosjektet.
Nå er planene endret, blant annet med at det skal tappes betraktelig mye mindre mengde vann enn i de tidligere planene.
– Vil lytte til lokalbefolkningen
Distriktssjefen i Metsähallitus (Skogstilsynet), Jyrki Tolonen, opplyser at det planlagte uttaket av vann vil ha lite å si for den totale vannmengden i bekken.
– I vår uttalelse legger vi vekt på at vannmengden bedriften planlegger å ta, er så liten at det får ingen konsekvenser hydrologisk. Det er omtrent en promille av vannmengden som produseres i området, opplyser Tolonen.
Tolonen understreker imidlertid at de vil lytte til lokalbefolkningens anbefalinger i saken.
– Det er mye vi må se på. Vi ønsker å høre hva lokalbefolkningen mener. og vi vil ikke forhaste oss med å ta beslutningen, sier Tolonen til Yle Sápmi.
3. april skal det holdes et folkemøte i Karigasniemi der Veikko Porsanger forteller om planene. På møtet vil også representanter for Skogstilsynet være tilstede.
