Hopp til innhold

Samisk kunstner fikk vist sin kunst ved Louvre

Gjert Rognli (50) er den første samiske kunstneren som stiller ut sitt arbeid ved det berømte kunstmuseet i Paris.

Gjert Rognli i Louvre

Gjert Rognli poserer stolt foran glasspyramiden i Louvre. – Det er stort å få vise sin kunst her, sier han.

Foto: Heidi Rognli / Privat

– Det var kjempeflott. Utstillingen er plassert under jorda, nesten rett under glasspyramiden. Det var fantastisk å komme inn der og bli tatt vel imot. For meg er dette en drøm, som gikk i oppfyllelse og det hadde jeg egentlig ikke forventet, sier Gjert Rognli til NRK.

Den samiske kunstneren bor i Oslo, men er født og oppvokst i Manndalen i Kåfjord.

Han har sterke røtter til sitt fødested og dette har han ofte tatt i bruk i kunstprosjekter, som behandler spørsmål knyttet til identitet og samisk kultur.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Louvre

Utstillingen til Gjert Rognli var nesten rett under det berømte glasstaket i Louvre.

Foto: PASCAL ROSSIGNOL / Reuters

Fredag i forrige uke ble han den første samiske kunstneren som har fått vise sin kunst ved verdens største, mest besøkte og anerkjente kunstmuseum. Utstillingen består av seks fotografier og ble holdt i Salles du carrousel Louvre.

Carrousel de Louvre består av fire elegante haller. Disse er Mariage du Carrousel, The Grand Tasting, Art Shopping og The Carousel of Crafts and Design Belles Montres.

Drømmer og virkelighet

Rognlis fotografier er iscenesatte og tar for seg drømmer, virkelighet og personlige eller emosjonelle steder i «hans indre landskap».

Salles du carousel, Paris

Utstillingen ble holdt i Salles du carrousel ved Louvre.

Foto: Heidi Rognli / Privat

Med verkene sine ønsker Rognli å formidle surrealisme, mytologi, fantasi og tid. Han tar naturkreftene inn i verkene, med referanser til det hverdagslige og surrealistiske.

Kunstmuseet i Louvre har gjennomsnittlig 24.000 besøkende hver dag. Det vil si nærmere 8,8 millioner i året. Rognli sier han er både stolt og ydmyk for å ha fått vist sitt arbeid der.

– Det var en del mennesker innom min utstilling og arrangementet var veldig fint. På vernissagen var det veldig hyggelig og jeg fikk snakket med folk. Mange interesserte seg veldig for samisk kunst, mens andre ikke visste noe om urbefolkningen i Norge, forteller Rognli.

Gjert Rognli i Louvre

Her er Gjert Rognli iferd med å sette opp en av de seks fotografiene som var med i utstillingen.

Foto: Heidi Rognli / Privat

Hvilke muligheter gir det deg at du er utstillt ved Louvre?

– Det er jeg ikke helt sikker på hva det vil generere, men det er selvsagt veldig positivt. Når jeg har fått gjort dette, så vil det sikkert være positivt for meg i fremtiden, tror Rognli.

Utstilt kun i noen få dager

Rognli har sin utdanning blant annet fra Oslo tegne- og maleskole, Merkantil Institutt (web/mac design) og Noroff Institutt 2002-2004.

De siste årene har han drevet med kortfilm, fotografi og performance.

Med sin kunst har han vært representert ved en rekke filmfestivaler og utstillinger i Norge og utlandet.

Utstillingen til Gjert Rognli ble satt opp på fredag, og allerede to dager senere ble den tatt ned. Et slikt opplegg er helt vanlig i Carrousel de Louvre, for at de skal kunne vise flere nye kunstnere til sitt publikum.

– Det var veldig kjapt. Det er alltid veldig mye som skjer i Louvre og det er mye trøkk i museet. Verkene mine var oppe bare i noen få dager, men jeg synes det er fantastisk. På den korte tiden var det mange som var innom utstillingen min og fikk sett på verkene mine, opplyser Gjert Rognli.

Danbolt og Skurtveit med Mona Lisa i bakgrunnen.

Mange kjente kunstverk fra verdenshistorien er utstilt i kunstmuseet i Louvre. Her ser vi Leonardo da Vincis «Mona Lisa» i bakgrunnen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.