Hopp til innhold

Sandra (30) er glad for støtten fra menneskerettsinstitusjon

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener at sjøsamenes rett til fiske bør lovfestes og de vil ha «positiv forskjellsbehandling» ved utdeling av kvoter.

Sandra Andersen Eira

Sandra Andersen Eira (30) ble onsdag nominert på tredjeplass på NSRs liste i Ávjovárri valgkrets. Hun er selv fisker og da er det naturlig at samiske fiskerirettigheter er hjertesaken hennes.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det synes jeg er bra. Det er på tide. Både som fisker og som same mener jeg at vi har en lang vei å gå når det gjelder rettigheter og diskriminering. Dessverre har det blitt sånn at begrepet sjøsame blir sett på som et utdødd begrep. Vi finns fortsatt, men vi er veldig i skyggen av alt det andre, sier Sandra Andersen Eira.

Eira bor i Russenes i Porsanger og ble landskjent da hun fortalte om diskriminering mot kvinner på havet.

I november 2016 bestemte den unge kvinnen seg for å kjøpe egen sjark og ansette sitt eget mannskap. Siden da har diskrimineringen økt, ifølge henne.

– Det å være fisker er hardt nok i seg selv, men politikken, reguleringene som har vært og fortsatt er har ikke gjort ting enklere. For både vår kultur, historie og for å ivareta vår næring, spesielt i småplasser i distriktene og småflåten som jeg hører til, er det viktig at vi får på plass rettigheter som sikrer at vi fortsatt kan gjøre det vi gjør, sier den unge fiskeren.

Hun mener at lovverket må sikre at også det små har noe å leve av og at ikke alt går til de store.

Rullestol ved kaia i Smørfjord i Porsanger

En veltet rullestol ligger ved kaia i Smørfjord i Porsanger. Her har blant annet Sandra Andersen Eira sjarken sin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lovfeste fiskerettigheter

Nylig la Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NNIM) frem sin temarapport, som blant annet omhandler menneskerettighetsbestemmelsene som sjøsamer omfattes av.

– En primær oppgave for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er å bidra til at nasjonale lovgivningsprosesser blir så gode som mulig og sikre at relevante menneskerettslige krav ivaretas, for å forhindre at Norge krenker sine menneskerettslige forpliktelser. Dette sa institusjonens styreleder Åsne Julsrud i sin velkomsttale til rapportpresentasjonen.

Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, bør lovfestes.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Dommer Åsne Julsrud

Åsne Julsrud er styreleder for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NNIM).

Foto: Rune Jensen / NRK

I rapporten vises det til Stortingets lovvedtak i 2012, da Stortinget avviste Kystfiskeutvalgets innstilling; at sjøsamer har historiske fiskerettigheter i fjord og sjø i Finnmark.

Dette høstet norske myndigheter sterk kritikk for både i for- og etterkant av lovvedtaket, blant annet fra sjøsamiske miljøer, Sametinget og juridisk hold.

Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter og tilsvarende, hvis dette er nødvendig for ivaretakelsen av sjøsamenes materielle kulturgrunnlag.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

– Det er mye i dagens politikk som er feil. For min del ønsker ikke jeg at vi samer skal være overlegen andre. Det er ikke mitt mål. Mitt eneste mål er å sikre at vår næring og vår arv skal ivaretas fremover. Når jeg snakker om småflåten, så snakker jeg om oss alle; norske, samiske, kvenske og alle som hører til her og som har fiskeri som yrke. Alle som hører til her skal få sikret arven sin og retten til å drive fiske, understreker Eira.

Fiskebåt i motlys ved havna i Smørfjord i Porsanger

Det er småbåter som dette Sandra Andersen Eira ønsker skal sikres fiskekvoter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vil ha en egen Finnmarksfiskelov

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka (NSR) mener at nå er tiden kommet for å vedta en egen Finnmarksfiskelov, som Kystfiskeutvalget foreslo i 2008.

– Vi skal gjerne diskutere om loven bør omfatte områder i Troms og Nordland, men hovedpoenget er at de eksisterende fiskerirettighetene for sjøsamene lovfestes. Disse grepene forutsetter at det etableres gode ordninger for finansiering av fiskefartøy, uttaler Muotka.

Silje Karine Muotka

Silje Karine Muotka (NSR) mener at Troms og Nordland også må omfattes av en eventuell ny lov om samiske fiskerirettigheter.

Foto: NSR

Lederen for Sjøsamisk kompetansesenter i Billefjord i Porsanger, Sigvald Persen, mener det er helt naturlig å følge NNIMs tilrådning.

– Rettigheten til fiske i våre egne fjorder har vi alltid hatt. Disse har vi aldri gitt fra oss. Derfor er det helt på sin plass å tilrettelegge lovgivningen slik at denne er i tråd med rettsoppfatningen til folk som bor her. Uttalelsen fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter var som forventet, mener Persen.

Sigvald Persen har i mange år jobbet for at sjøsamene skal få de rettighetene de har krav på.

– I Norge har vi alltid hatt det prinsippet at folks rett til selvbergelse skal stadfestes i lovverket. Men når det gjelder dette, så har sjøsamene dessverre blitt forbigått, påpeker Sigvald Persen.

Sigvald Persen

Sigvald Persen (68) mener det bare er rett og rimelig å stadfeste ved lov rettighetene sjøsamene alltid har hatt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.