Hopp til innhold

Tar et oppgjør med rasismen mot samene

I en kronikk i en av Sveriges største aviser skriver kulturviteren Jonna Sima om landets mørke historie. Hun har filmen «Sameblod» som utgangspunkt.

Sameblod

UOPPGJORT KOLONIHISTORIE: Jonna Sima mener at filmen «Sameblod» ikke bare er en sterk historie, men også en påminnelse om at Sverige ikke har gjort opp for sin kolonihistorie.

Foto: NTB Tema

Tittelen på kronikken i Aftonbladet er «Rasismen mot samer – vår mörka historia».

– Det er smertefulle scener. Krenkelsene føles på bar hud. Jeg innser skamfullt hvor lite jeg egentlig kjenner til Sveriges rasistiske behandling av landets urfolk, innrømmer Jonna Sima i sin kronikk.

Amanda Kernell

Kronikøren mener at Amanda Kernells film «Sameblod» ikke bare er en god film, men også en viktig film. Jonna Sima spår at filmen blir Sveriges bidrag til neste Oscar-utdeling.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Med Amanda Kernells kritikerroste og prisvinnende film «Sameblod» som utgangspunkt, beskriver kronikøren hvordan hovedkarakteren Elle Marja i filmen drømmer om Uppsala og det å kunne studere videre der. Men hennes frøken nekter å skrive vitnemål, som kunne ha gjort reisen mulig.

Sameblod är en unik filmupplevelse för att den visar att det är på tiden att vi alla lär oss mer om samer. Deras historia är också vår.

Kronikør Jonna Sima

– Det er 1930-tallet og rasebiologi er et felt for akademiske studier i Sverige. Lærerinnen forklarer at Elle Marja har for liten hjerne til å kunne lese med svensker, skriver Sima.

Grunnla Statens institutt for rasebiologi

Sima nevner også forfatteren Maja Hagerman, som for to år siden gav ut «Käraste Herman. Rasbiologen Herman Lundborgs gåta».

– Det er en viktig bok for å forstå vår mørke historie og at det fantes forhåpninger også på universitetene om at naizistenes verdensordning skulle bli virkelighet.

Lundborg grunnla Statens institutt for rasebiologi i Uppsala i 1922. Da Maja Hagerman skrev boken gikk hun gjennom 13.000 brev og 12.000 fotografier. Disse viser at Lundborg var perverst opptatt av å reise rundt i det nordlige Sverige og måle skaller (red. forklaring; hoder).

– Herman Lundborg anså at samer, eller «lappar» som han kalte dem, var en mer primitiv rase enn svenskene i sentrale Sverige. Han ville for enhver pris forhindre dem i å blande seg med andre svensker, skriver Sima i sin kronikk.

Internasjonal dag mot all rasediskriminering

Kronikken til Jonna Sima er publisert dagen før FNs internasjonale dag mot rasediskriminering, som er i dag 21. mars.

Dagen setter søkelys på de millioner av mennesker som lever med stigma og diskriminering. Dagen skal feire mangfold og slå ned på diskriminering i alle former.

Dagen ble markert for første gang i 2014, og det er FNs aidsprogram, UNAIDS, som har ansvar for markeringen.

Diskriminering på jobb, skole, helsesystemet eller på andre områder reduserer menneskers mulighet til å delta fullt i samfunnet eller til å ta vare på seg selv og sine nærmeste.

Millioner av kvinner og jenter over hele verden blir utsatt for vold og blir nektet muligheten til få oppfylt sine rettigheter.

Over 70 land har lover som kriminaliserer forhold mellom to av samme kjønn.

Over 30 land har restriksjoner mot at mennesker med HIV skal få besøke eller bo der.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.