- 1. runde i cupen: Se Holmlia - Stabæk og 14 andre cupkamper her fra klokken 18.00.
Det sludder sidelengs når NRK tar turen opp til boligstrøket på Søndre Nordstrand.
I vindkastene utnytter noen ungdommer de siste minuttene på Lusetjern-banen før A-laget skal spille 4.-divisjonskamp mot Grei – generalprøven før cupmøtet mot Stabæk.
Her, mellom Lusetjern barneskole og Holmlia ungdomsskole, slo flere av landets beste fotballspillere sine første tunneler som unggutter.
Haitam Aleesami, Adama Diomandé, Mohammed Fellah og Mathis Bolly er blant dem som kledde på seg Holmlia-drakten før de forsvant til større klubber.
Onsdag kommer Stabæk-spillerne Moussa Njie og Ohi Omoijuanfo, og særlig sistnevnte har satt fyr på Eliteserien med sju mål (inkludert to hat trick) i sesongåpningen.
Men hvorfor har akkurat Holmlia fått frem så mange gode fotballspillere?
Ohi har sin egen teori, men den skal vi komme tilbake til senere.
«Regelen på Holmlia»
– Det blir en cupbombe, melder Holmlia-kaptein Jamil Ali Ataya og får frem smil fra lagkameratene.
Ved siden av ham står Najim Zaouaghi, som er den eneste i dagens tropp som var med sist gang Holmlia møtte Stabæk i cupen i 2011.
Da vant Stabæk 1-0 etter at Holmlia blant annet fikk et mål annullert for offside.
Zaouaghi blir også mer seriøs når NRK stiller spørsmål ved cupbombe-spådommen fra Ataya.
– Vi har studert Stabæk og hvordan de spiller. Vi har gjort hjemmeleksa vår. Vi skal prøve å stoppe de to-tre farlighetene de har, og kjøre på det vi kan. Vi kommer til å gå i strupen på dem, sier Zaouaghi.
Midtbanespilleren har i likhet med mange av lagkameratene vokst opp med de etter hvert kjente spillerne på fotballbanen.
Alder er ingen hindring på Holmlia – i alle fall ikke på løkka.
– Du blir bare bedre av å spille mot dem som er eldre, vet du. Det er regelen her på Holmlia, sier 22 år gamle Mohammed Aouragh.
En annen «regel» er spill på små flater, forteller kameratgjengen. Det spilles gjerne fem mot fem innenfor 16-meteren, eller «innafor 16», som er blitt et begrep i drabantbyen.
De mest ivrige spiller flere timer om dagen.
– Vi ser opp til folk som har klart det før. Jeg tror folk i Holmlia er mer sultne enn mange andre. Vi har liksom kjent på det å ikke ha all verden, og vi har hatt litt vanskeligere kår. Det som har hjulpet Holmlia mest, er den viljen, tror Ataya.
– Når du vokser opp som en minoritet, har du kanskje ekstra lyst til å vise deg frem og gjøre det bra på lik linje med våre landsmenn, tilføyer Zaouaghi.
– Noe skjedde da Benjamin ble drept
Kameratene beskriver Holmlia som en stor familie der alle kjenner alle. Samholdet er blitt styrket av oppfatningene av Holmlia som et «problemsted» og en «getto».
Negative skriverier og kommentarer har bygd opp en trang og en vilje til å motbevise dem – også gjennom fotballen.
Denne viljen vokste seg enda sterkere da Benjamin Hermansen ble drept i 2001.
– Jeg kjente Benjamin. Det økte bare vår tilhørighet til Holmlia. Det er derfor mange er stolte over å være fra Holmlia og bruker Holmlia-tegnet. Jo mer negativitet som blir rettet mot ditt sted, jo mer har du lyst til å åpne kjeften og si dem imot. Du får den «jeg skal vise dem», sier Zaouaghi mens lagkameratene nikker.
– Jeg tror noe skjedde med Holmlia da Benjamin ble drept. Vi har det Holmlia-begrepet. Er du fra Holmlia, er du gjerne stolt av det. Det har nok vært med å bygge opp fellesskapet, sier daglig leder Ove Bevolden.
Bevolden har vært en del av Holmlia Sportsklubb som trener, lagleder, styremedlem, styreleder og nå daglig leder siden 1990.
Han trekker frem samholdet i Holmlia som en viktig grunn til at mange har lyktes på fotballbanen.
I tillegg har mange gode genetiske forutsetninger, påpeker Bevolden.
«Spillere fra vårt område mangler kanskje en del av ekstremferdighetene vi har funnet i spillere fra for eksempel Holmlia», uttalte Stabæks sportslige leder Inge André Olsen til Budstikka i en artikkel om talentjakten i hovedstaden.
– Blander du mange etnisiteter som er glad i å spille fotball, og de får leke seg, får du frem enorme ferdigheter. Mange har stor spisskompetanse og mange får lov til å bruke dem, sier tidligere Holmlia-trener og fotballspiller Per Utne.
Utne hadde ansvaret for Holmlia i tre år og ledet klubben i sitt første cupeventyr mot Stabæk, og han rakk å stifte bekjentskap med blant andre Diomandé, Bolly og Njie.
Utne trekker også frem noe annet som slo ham da han trente Holmlia: selvtilliten.
– De tror jo nesten de er verdens beste fra de er født, humrer Utne og beskriver:
– Hvis du har elleve Holmlia-spillere i en Norway Cup-finale, vil alle elleve ta det første straffesparket. Noen ganger er det helt håpløst. De har nesten for stor selvtillit. Det er nesten morsommere å slå en tunnel på en motspiller enn å score.
– Kan også være ødeleggende
Holmlia-spillerne NRK møter kjenner seg igjen i lekenheten.
Men hvis mange blir teknisk gode og hurtige, hvorfor klarer ikke Holmlia å stabilisere et lag høyere i divisjonene?
Bevolden peker på at de mest lovende spillerne gjerne blir en del av talentsatsingen til de større klubbene.
Spillerne selv tror det lenge har manglet struktur og organisering i treningen når talentene er klare for å ta et nytt steg.
– Alle er glade i å holde på ballen, og det kan også være ødeleggende. Vi har hatt spillere ute i andre klubber som ikke har klart å få ut potensialet når de møter et system. Det er grunnen til at mange ikke klarer å ta det siste steget, tror Zeeshan Ilyas, som selv har trappet ned fotballsatsingen.
Nå er han ved Lusetjern-banen for å heie frem kompisene mot Grei.
Han viser stolt frem en artikkel fra Aftenposten, som omtalte Ilyas sin «blendende teknikk» da Holmlia tapte sin første cupkamp mot Stabæk.
– Her har det alltid vært talent og gode teknikere, men taktikk og organisering er vel så viktig i fotball, sier Zaouaghi.
Likevel har hverken han eller lagkameratene noen problemer med å tro på et mirakel for 4.-divisjonsklubben når eliteserietreer Stabæk kommer til Holmlia.
Ohi Omoijuanfo utelukker heller ikke at det venter et bananskall på Lusetjern.
– Alltid hatt et ønske om å bli noe
– Det kan skje. Jeg er jo derfra, og hvis jeg skulle møtt et eliteserielag, hadde jeg også sagt at vi skal slå dem. Det er Holmlia-mentaliteten, og det er derfor jeg elsker å være derfra. Folk har sånn tro på seg selv, og det er viktig å ha den selvtilliten for å klare seg i livet. Vi får se. Vi skal krige, og jeg vet at de skal krige, sier Omoijuanfo.
Ohis forklaring på hvorfor han er én av mange fra Holmlia, handler også om denne mentaliteten.
Han så selv opp til Fellah, Diomande og Bolly, som alle var noen år eldre. På Holmlia spilte de «bare 16-meterfotball».
– Fotball var det vi alltid drev med og drømte om. Det var noe felles vi alle kunne drive med, og idrett er jo det letteste man kan gjøre med mange. Gutta har alltid hatt et ønske om å bli noe, og det ønsket står sterkt hos folk fra Holmlia. Det har vært mye negativ omtale av Holmlia, og vi ønsker å vise at det kommer positive ting derfra, sier Omoijuanfo.
Omoijuanfo var selv 15 år da han dro fra Holmlia til Lillestrøm, hvor han først bemerket seg med å bli datidens yngste målscorer i Eliteserien med sine 16 år og 300 dager.
Det ble imidlertid stille fra stortalentet, som kjempet seg gjennom flere år med motgang og plutselig slo ut i blomst på Nadderud.
De fleste Holmlia-eksportene er født rundt 1990, og LSK-spiller Sheriff Sinyan (født 1996) er den siste som har debutert i Eliteserien.
Dagbladet-kommentator Esten O. Sæther er bekymret for at strømmen av toppspillere fra innvandrerbydelene er i ferd med å stilne, og kommentatoren etterlyser blant annet bedre samarbeid og tilrettelegging fra de større og mer ressurssterke klubbene.
Selv om manglende U- eller kretskamper slettes ikke er et hinder for en fotballkarriere, mener Ohi at Holmlia kunne fått et løft med profesjonelle trenere – i Holmlia.
– Det var lite fokus på struktur og taktikk, men mest på ballbehandling og teknikk. Jeg tror det bare hadde vært positivt å få inn det på Holmlia, men da er du avhengig av å få utdannede trenere – og det koster penger. Det har ikke Holmlia så mye av, sier Ohi.
– Du tenker at du kan klare det
Tilbake på Lusetjern har temperaturen steget i Holmlia-garderoben etter å ha gått til pause med 1–1 mot opprykkskonkurrenten Grei.
Trener Faisal Dahir (23) hamrer brikkene på taktikk-tavla.
– Dere blir jo spist der ute!
Taktiske endringer holder imidlertid ikke til seier denne kalde aprilkvelden, og Grei tar med seg 2–2 og ett poeng fra Lusetjern.
Holmlia-spillerne har et klart mål om på sikt å etablere seg i 2.-divisjon, men veien opp har blitt enda lengre etter omleggingen av seriesystemet.
Kanskje kan gjensynet med forbildene Omoijuanfo og Njie gi en ekstra inspirasjon for fotballfamilien på Holmlia.
Lokale stjerner blir en egen drivkraft for de unge lovende.
– Da får du på en måte en følelse av at du også kan klare det, hvis du skjønner hva jeg mener. Når du ser dine nærmeste naboer, som du har spilt med hele livet, klarer å holde nivå med de beste – tenker du at du kan klare det, sier Mohammed Aouragh.