Har ingen med minoritetsbakgrunn: – Ikke et problem

Det norske fotballandslaget har spillernavn som Elyounoussi, Aleesami og Elabdellaoui. Men i håndballen, både for kvinner og menn, gjenspeiles ikke det norske samfunnet på samme måte – i hvert fall ikke på landslagsnivå.

De har aldri hatt en spiller med minoritetsbakgrunn. Synd, mener spillerne.

– Det er en liten utfordring håndballen har, og jeg har tenkt tanken mange ganger. Jeg er vokst opp på Stovner selv, og vi hadde flere på laget da jeg vokste opp, men det er aldri noen som helt har tatt skrittet. Vi burde klart å rekruttere flere, mener Bjarte Myrhol.

– Vi hadde hatt godt av å få inn flere. Det kunne skapt en litt annerledes og spennende håndballkultur. Men det er vanskelig å si hvorfor det er sånn, sier Norge-kaptein Kristian Bjørnsen.

– Det må legges ned en innsats

Begge tror mange velger fotball fremfor håndball.

– Jeg vet ikke om det har vært et fokusområde, og hvis det ikke jobbes med så får man heller ikke betalt. Det må legges ned en innsats, og kanskje mange flere ressurser. Jeg kjenner håndball-Norge relativt godt, og det er masse potensial, med fantastiske barn som kunne spilt håndball, sier Myrhol.

Landslagssjef Christian Berge trener selv flere med utenlandsk bakgrunn i sitt Elverum 05-lag. Han vil gjerne ha flere med, og ønsker mer håndball inn i skolen for å kunne starte rekruttering så tidlig som mulig.

– Problemet med håndball er at det er litt ukjent, så vi må prøve å få det eksponert i litt større grad. Det er mye talent der ute som kunne blitt gode spillere, understreker Berge, som ikke vil uttale seg om han synes det jobbes godt nok med oppgaven.

– Et spørsmål om tid

I Norges Håndballforbund (NHF) viser tall at det er et frafall i 13-14-årsalderen, men at det nå også er flere gutter med innvandrerbakgrunn på aldersbestemte landslag. De ser også flere i eliteserien enn tidligere.

– Hvis de får lagt ting til rette tror jeg det bare er et tidsspørsmål før de er på landslaget. De må jo ville det selv, og så må vi ta ansvar i forhold til tilrettelegging. Vi ønsker flere, forteller Eva Skei.

Hun er prosjektleder for inkludering i NHF, og jobber med integreringsarbeid på heltid. Målet er større bredde, men hun synes ikke Håndballforbundet har mislyktes i oppgaven.

– Jeg synes ikke det er et problem at landslaget ikke gjenspeiler befolkningen, men det hadde hjulpet litt ekstra med en rollemodell på landslaget, som kunne hjulpet andre med innvandrerbakgrunn og vise at det er mulig, mener Skei.

– Det kan gå på egen vilje til å være på landslag. Det er ikke sikkert det betyr så mye for ungdom fra andre kulturer. Det kan hende at vi i Norge er hausset opp i oppveksten om å bli best og bli mestere. Jeg tror egentlig mange familier med innvandrerbakgrunn har en del andre utfordringer, og vi ser hvor viktig god utdanning og jobb er for flere av dem, så kanskje det blir prioritert, sier Skei videre.

Håper EM-feber bidrar

Resten av Europa sliter også med integrering i håndballen, og av samtlige bruttotropper i EM er det bare Frankrike som har flere spillere med flerkulturell bakgrunn.

Sander Sagosen håper han kan være med å inspirere andre.

– Med den håndballfeberen vi klarer å skape i Norge nå så skaper vi interesse, og jeg håper virkelig det vil gjøre at folk vil bruke tiden på dette. Vi ønsker at flest mulig skal få den gleden vi har av å spille ball, og kanskje ikke alle blir landslagsspillere, men det handler mye om å bygge vennskap og bygge et fellesskap, sier Norges største håndballstjerne.