12. mai sørget et verdensomspennende dataangrep for at flere norske fotballklubber fikk problemer med billettsalget.
– Dette var bare en av flere konsekvenser bedrifter og kommuner også kommer til å oppleve de neste dagene, mener sikkerhetsrådgiver Ludwig Sandell.
Han sitter omgitt av datamaskiner på kontoret til Dignatio AS i Porsgrunn. Det har ikke vært mange pustepausene eller kaffepausene etter at dataangrepet «Wannacry» slo til for få dager siden.
– Det har vært lite søvn og mye kaffe, sier han og setter fra seg koppen som nok en gang er fylt opp. Årsaken er det han kaller ekstremt mange telefoner, SMSer og e-poster. Noen lurer på om de er angrepet av dette dataviruset, andre vet allerede at den ubudne gjesten har slått seg ned i maskinen deres.
Norske og utenlandske kunder finner fram til Sandell. Han vil ikke si hvem disse er, men forteller til NRK at det ikke er små firmaer og kommuner med lite datakompetanse som får problemer med det hissige viruset.
– De er interessert i de store bankene, for å si det slik, ikke de små. Det kan se ut som de stor organisasjonene har flere sikkerhetshull siden de har så mange flere brukere.
– Bare begynnelsen
Dataangriperne driver med pengeutpressing, og det kan bli dyrt å bli kvitt dataproblemer etter hvert. Sandell kaller angriperne vinningsforbrytere. Til nå er rundt 200.000 maskiner infisert. Kanskje 10–20 prosent velger å betale for å bli kvitt viruset. «Løsepenger» på 300 dollar for hver av disse kan gi en velfylt konto hos utpresserne.
– Dette er sannsynligvis bare begynnelsen. Angrepet blir aldri helt borte. Angriperne kan sende ut nye virus. Disse folka har høy IT-kompetanse.
Sikkerhetsrådgiveren tror både dataangriperne og folka som skal hindre angrep, jobber på høygir nå.
– De har nok allerede satt seg ved tegnebrettet for å finne nye, effektive løsninger, enten det gjelder å angripe eller å stoppe et angrep.
På nettstedet Threatcloud er det mulig å følge med på hvor dataangrep kommer fra og hvilke land som blir angrepet.
Foto: Skjermdump / NRK
