Lørdag forteller han for første gang om det omfattende arbeidet på et seminar i Skien. Nasjonal Samling (NS) var partiet til føreren Vidkun Quisling. I 1943 hadde partiet 44 000 medlemmer.
Interessen for å starte en slik omfattende kartlegging fikk han fordi faren sto på lista til lensmannen i Eidanger og brødrene sto i fare for å bli innkalt til arbeidstjenesten og måtte rømme.
Faren tok vare på mange illegale aviser fra hjemmefronten, disse har Jens Gunne Johansen samlet i permer.
I PORSGRUNN: Hirden marsjerer gjennom Porsgrunns gater under andre verdenskrig.
Ikke personvern
Johansen snakket også mye med folk som var med i motstandsarbeidet. Han startet med å lese aviser fra rettsoppgjøret. Der merket han seg at under rettssakene mot NS-medlemmene etter krigen var navnene på de tiltalte aldri hemmeligholdt.
I referatene i avisene sto det både navn og hvor de tiltalte bodde. Det var ikke snakk om personvern den gangen. Jens Gunne Johansen kopierte alt han kom over av opplysninger om tiltalte og medlemskap i NS. Han kryssjekket opplysningene så det ikke ble feil.
Mange medlemmer i Bø og Sauherad
Porsgrunnsmannen har tilbrakt mange timer med å lese aviser og rettsreferater. Det var stort sett slik han fant fram til hvert enkelt medlem i NS.
– Jeg bruker ikke PC, men har laget egne skjemaer der det er lettvint å holde orden og å finne fram, forteller han.
Nasjonal Samling hadde 44 000 medlemmer i 1943. De agiterte over heler landet.
Foto: Scanpix / SCANPIXJohansen har oversikt over ordførere og politifolk som var medlemmer i partiet. Han har også oversikt over menige som stort sett bare var medlemmer, uten å være særlig opptatt av det ideologiske innholdet i nasjonalsosialismen.
Regnet etter folketall var det Bø, Sauherad, Hovin og Nissedal som hadde størst andel NS-medlemmer. I antall bodde de langt fleste i de fire byene Skien, Porsgrunn, Notodden og Kragerø.
I tillegg til den omfattende avislesningen har Jens Gunne Johansen pløyd gjennom rettsprotokoller og offentlige dokumenter.
– Det var jo ikke mulig å få tilgang til Riksarkivet. Det skjedde først 1. januar i 2015. Dermed var jeg avhengig av å samle opplysninger der jeg kunne finne dem.
Forteller i Skien
– Men hvorfor denne voldsomme interesse for NS og de som var medlemmer? Hva skal opplysningene brukes til?
– Dette er kun egeninteresse. Selvfølgelig har jeg gitt bort opplysningene når noen har spurt. Men det har skjedd i beskjedent omfang.
– Hva skal skje med alle navnene når du gir deg med kartleggingen?
– Jeg har sagt til familien at når jeg går bort skal de ikke rote i arkivet. Jeg har allerede tatt kontakt med en person som skal ta vare på opplysningene for ettertida, forteller Jens Gunne Johansen.
Lørdag forteller han om arbeidet sitt på et seminar om NS som foregår i Skien. Seminaret er for lengst fulltegnet. Interessen for det som skjedde under krigen er fremdeles svært stor.
