Hopp til innhold

Norske flagg til engelske navn og plakater

Norske flagg er butikkenes viktigste salgsplakat nå i mai. Men plakatene og butikknavnene er ofte på engelsk.

Tina Sandberg med norsk flagg på 17. mai

FÅR BRUKE NORSK: Butikksjef Tina Sandberg i Zizzi, som er en danskeid klesbutikk, bruker ofte engelsk tekst på plakater, men nå til 17. mai har den danske ledelsen gitt lov til å bruke norsk.

Foto: Robert Hansen / NRK

Butikk annonserer med Hello May

ENGELSK: Denne butikken sier hallo til mai og kundene på engelsk.

Foto: Robert Hansen / NRK

En liten opptelling på kjøpesenteret Herkules i Skien beskriver godt hvordan situasjonen har blitt.

Bare en tredel av butikkene har norske navn, mens halvparten av butikkene brukte engelsk i en eller annen form.

Det vil si at engelske plakater har blitt like vanlig som norske. «Midseason sale» og «Hello May» skal lokke kundene inn for å handle 17. mai-klær.

– Jeg synes det er veldig dumt. Vi burde ikke bruke engelske ord når det snart er Norges nasjonaldag, sier skoleelev Evita Nilgard som på oppdrag fra NRK har vært med på å registrere bruken av engelsk i butikkene.

Evita Nilgard og Sebastian

KARTLEGGER SPRÅKET: Evita og Sebastian har kartlagt hvilket språket butikkene bruker når de annonserer.

Foto: Robert Hansen / NRK

Bruker ofte engelsk

Zizzi er en danskeid klesbutikk. De bruker ofte engelsk tekst på plakater, men nå til 17. mai har den danske ledelsen gitt lov til å bruke norsk.

Det er butikksjef Tina Sandberg glad for.

– Vi i butikkene må bli mye flinkere til å bruke norske plakater. Jeg bruker altfor mye engelsk, og glemmer stadig vekk norske ord. Her om dagen husket jeg ikke ordet «veranda», så jeg måtte si «porch» til mannen min, ler Sandberg.

Butikk annonserer med Sale og Midseason

Her bruker de engelsk for å annonsere vårsalget i butikken.

Foto: Robert Hansen / NRK

Det er mange grunner til at engelsk har tatt over for norsk i butikkene. Det er selvfølgelig billigere for kjedene å trykke opp plakater på bare ett språk.

Samtidig er engelsk blitt et veldig vanlig språk blant ungdommen. Filmer uten undertekster, dataspill og musikk konsumeres i store mengder hver dag.

– Jeg bruker veldig mange engelske ord. Blant annet «react» og «chille», sier Evita. Engelsk og norsk går om hverandre når ungdommen kommuniserer.

Daglig leder Serifa Buljubasic på Fattigmann

Daglig leder Serifa Buljubasic håper butikkene snart vil bruke norsk igjen.

Foto: Robert Hansen / NRK

Liker ikke engelsk tekst

Inge Innleggen fra Bø på Herkules kjøpesenter

Inge Innleggen mener norsk passer best med norsk flagg.

Foto: Robert Hansen / NRK

En av butikkene på Herkules som har et tradisjonsrikt norsk navn er bakeriet Fattigmann. Daglig leder Serifa Buljubasic er opprinnelig fra Bosnia. Hun håper at trenden snart vil snu.

– Vi bor i Norge, og jeg synes det er veldig viktig at butikkene bruker norsk både i navn og på plakater. Jeg er veldig stolt av navnet Fattigmann. Det passer godt til hva vi holder på med, og det er et tradisjonsrikt ord, sier Serifa.

Kunde Inge Innleggen fra Bø rister på hodet når han ser plakater som bruker «sale» istedenfor «salg».

– Jeg liker ikke at enkelte butikker bruker det norske flagget og engelsk tekst. Enten eller, sier han.