Denne søppelkassen sorterer søpla selv

– Den kan lukte søppel, forteller elev Eirik Johansen, som har stått for teknisk design på oppfinnelsen.

Det er nesten en liten verdenssensasjon, det de tre elevene ved data og elektrofaglinja har klart på kort tid. Søppelkassa de har utviklet har en gassensor som lukter hva slags søppel du kaster. Sensoren sier fra til en hjerne, en datamaskin. som åpner luken hvor søppelet skal inn. Lærer Kay Ståle Johansen er strålende fornøyd.

– Det er en søppelkasse som sorterer søpla selv, hvor elevene har brukt eksisterende teknologi til å gjøre nye ting, sier han.

Søppelbølgen som dreper

Luktende teknologi

Selve sensoren ser ut som en liten mikrofon, med svært god luktesans.

– Ethvert stoff har sin signaturlukt, om det er plastikk, jern, en hamburger eller Coca-Cola, sier læreren.

Prototypen er ikke helt ferdig, det vil den bli i løpet av neste år, men elevene er helt klare på at dette vil fungere.

– Så langt har vi fått sensoren til å fungere, gi en effekt. Og så har vi fått til lyden, for den skal ha lyd, forteller Mahamod Omer Ibrahim, som har vært med på programmeringen.

Den siste av de tre elevene er Markus Olai Kjeilen, som har utviklet den spesielle søppelkassa. Han har også bidratt til programmeringen og føler han er med på noe som er litt unikt.

– Det er derfor jeg ville være med på dette. For å kunne si at den søppelkassa der, den har jeg vært med på å lage, sier han.

Søppelkassa vil få fire rom. Elevene har spesifisert tre til nå, matavfall, restavfall og plast. Det siste blir muligens flasker, metall eller glass.

Fullt av søppel langs vegen

– En revolusjon

Hvis du lurer på når du kan få deg en slik hjemme, er svaret at du må vente en stund til. Foreløpig skal den stå ute eller i bedrifter.

– Er dette en liten revolusjon?

– Ikke en liten revolusjon, men en stor revolusjon vil jeg si. Ungdommene har tatt grep i problemstillingen om forsøpling i verden, og prøver å gjøre noe med det. Det syns jeg er kjempebra, og så får de masse kunnskap i tillegg, sier lærer Kay Ståle Johansen.

Så vidt han vet finnes det ikke noe lignende fra før. Det er elevene selv som har rettighetene til produktet når det blir ferdig, men at de kanskje kan bli millionærer, tenker de ikke på.

– Nei, jeg tror ikke det, det ville vært veldig kjedelig å sitte og telle penger hele dagen. Jeg vil heller drive med utvikling, jobbe med noe, sier Eirik Johansen.