– Han er jo nærmest hellig i den samiske verdenen

– Jeg kjenner at jeg er litt nervøs. I kveld vil filmen møte et publikum som kjente Nils-Aslak godt. Han er jo nærmest hellig i den samiske verdenen, sier den svenske filmskaperen Gunilla Bresky til NRK.

Etter suksessen med krigsdokumentaren «Jag stannar tiden» i 2014, er hun nå tilbake med «Solens Sønn», som handler om den samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää.

Nils-Aslak Valkeapää vokste opp i reindriftsfamilie, men valgte bort reindriften til fordel for kunsten.

Han malte, komponerte og diktet, og ble også den aller første samen som mottok Nordisk Råds Litteraturpris. Det skjedde i 1991, for diktsamlingen «Beaivi, áhčážan - Solen min far».

– Han var så allsidig. Han skrev poesi og lagde fantastisk musikk. I tillegg gav han joiken nytt liv. Han nådde jo også veldig bredt ut, ikke bare til Sápmi, forteller Gunilla Bresky til NRK.

Samarbeidet med Valkeapää

Bresky har et langt liv bak seg som journalist, regissør og programskaper for TV og radio. Og det var som ansatt i Sveriges Radio i Luleå at hun ble kjent med Nils Aslak Valkeapää på begynnelsen av 1990-tallet, som produsent for hans symfoni «Goase Dušše».

– Helt siden han gikk bort i 2001 har jeg ønsket å lage film om han, men jeg fant aldri helt ut hvordan. Formen er veldig viktig for meg når jeg lager film. Fortellerbegrepet fant jeg først da jeg kom til Lásságámmi, sier Bresky.

Lásságámmi er det rare huset i vannkanten ved Skibotn i Storfjord, hvor Nils-Aslak Valkeapää bodde siste del av livet.

I dag fungerer Lásságámmi som kunstnerbolig, og det var her Gunilla Bresky samlet Valkeapääs nærmere venner til intervju i fjor, deriblant billedkunsteren Synnøve Persen og skuespilleren Åsa Simma.

Innspillingen ble imidlertid vanskeligere enn det Bresky hadde sett for seg.

– Hans samiske venner sa: «– Vi kjente han på samisk. Da må vi få snakke om han på samisk». Det samme sa hans finske venner. Så jeg har lagd en film på to språk jeg ikke behersker. Det har vært den største utfordringen, erkjenner Bresky.

Irritert over norsk filmbransje

Egentlig skulle «Solens Sønn» være en langfilm, men manglende finansiering satte en stopper for planene. En av de som sa nei, var Norsk Filminstitutt, noe som fortsatt irriterer Gunilla Bresky.

– Vi fikk avslag med begrunnelse om at filmen ikke var norsk nok. Det mener jeg er å fornærme Nils-Aslak Valkeapää og den samiske verdenen, sier Gunilla Bresky.