Når filmen din vises på festival glemmer du at du er sulten

Tora Johanne Turøy er student ved Nordland kunst- og filmfagskole. Hun sitter på rommet sitt og prøver å skrive en oppgave de har fått til et kurs. Hun aner ikke hva hun skal skrive når det blinker øverst på dataskjermen.

Det er en epost fra en ukjent mann, John-Kristian Dalseth.

– Spam, tenker Tora.

– Har du sjekka mailen, spør en klassekamerat via SMS.

Tora vet at også han har sendt inn en film til Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF). John-Kristian Dalseth viser seg å være ansvarlig for Film fra nord-programmet på TIFF.

Ideen til filmen Tora sendte inn kom da hun og ei venninne satt på en bar og pratet, og en fremmed mann prøvde å komme inn i samtalen. Hendelsen i baren tok hun med seg inn i et skoleprosjekt, som endte i kortfilmen «Sexy med bein i nesa».

– Da jeg leste den eposten prøvde jeg å banke på døra til romkameraten min, men han var i telefonen, så var det bare å Skype med mamma og sende meldinger til alle jeg kjenner, forteller hun.

Ikke likestilt samfunn

Nå sitter Tora i en mørkerød sofa i en stappfull kafé i Tromsø, rett over gata for Fokus kino. Det er 20 minutter til visningen starter, Tora snakker om likestilling.

– Jeg er veldig opptatt av kjønnsroller og ubalanse mellom kjønnsrollene i dagens samfunn. Situasjonen i den baren ble veldig relevant for akkurat det, og jeg prøver å sette tematikken på dagsorden, uten at jeg skal si hva som er rett eller galt, liksom.

– Menn og kvinner har de samme rettighetene på papiret, men det er ikke slik mellom oss mennesker. Vi har fortsatt en vei å gå før kvinner kan ta den samme plassen som menn gjør.

– Har du kjent på det selv?

– Mange ganger. For eksempel hvis projektoren blir ødelagt på skolen, så må vi alltid finne en mann som kan hjelpe oss.

Tora snakker fort. Hun snakker også om den skrekkblandede fryden inni henne når så mange fremmede, venner og foreldrene hennes skal se «Sexy med bein i nesa». At hun håper de vil le på de riktige stedene, og at filmen får dem til å tenke litt over kjønnsrollene rundt dem.

Så må hun løpe fra kafeen. Visningen nærmer seg med stormskritt. Tora skal dele ut noen billetter, hun skal presentere filmen for publikum, på engelsk, som hun understreker. Og hun skal kjenne at følelsene bygger seg opp etter hvert som de andre filmene vises. Tre norske, en russisk, en finsk, så Tora.

– Det var kjempegøy. Følelsene bygger seg opp når det nærmer seg, så kommer filmen min og reaksjonene fra salen, og nå kjennes det godt. Nå kjenner jeg at jeg er sulten igjen. Det har jeg helt glemt.