– Sosiale medier er blitt et nytt møtested for oss under korona. For mange er dette nærkontakten de får. Når jeg deler noe på sosiale medier føler jeg meg sett og hørt, sier Sarah Elise Kolpus fra Alta.
I 2017 opplevde hun at hverdagen brått ble snudd på hodet, da hun ble alvorlig syk.
I likhet med mange andre har hun delt de personlige historiene fra eget liv, enten det er sykdom eller kjærlighet, på sosiale medier, på godt og vondt.
– Hvor mye jeg deler avhenger av hvor jeg er følelsesmessig. Jeg spør meg selv: tåler jeg å få respons nå?
Hun er aktiv på Snapchat, der hun blant annet gjestesnapper på epilepsiforbundet sin snapchat-konto, og på hennes private TikTok-konto.
– Jeg deler for å hjelpe andre, for å komme i kontakt med dem som trenger det. De skal ikke føle seg aleine.
Mer åpne, ærlige og intime
Petter Bae Brandtzæg, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef Digital, har sett på de unges bruk av sosiale medier under pandemien.
Studiene viser at flere som gjør det samme som Sarah Elise Kolpus.
– Alle er i samme båt nå. Det fører til at det er mer akseptert å dele det vonde. Vi er kanskje derfor blitt mere åpne, ærlige og intime på nett det siste året.
Unge rapporterer nemlig om økende ensomhet, dårligere livskvalitet og mindre kontakt med venner, ifølge forskeren.
Studiene viser også at de unge har brukt mer tid på sosiale medier under pandemien.
– Mange unge er redd for at de har utviklet et bruksmønster som er i overkant av hva som er sunt.
Petter Bae Brandtzæg er professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef Digital.
Foto: Petter Bae Brandtzæg / PrivatSlettet innhold – ble sliten av alle spørsmål
– Mange blir mer hyperpersonlige bak en skjerm, slik at de deler flere nære og intime ting på sosiale medier, enn de ville gjort ansikt til ansikt, sier Bae Brandtzæg.
Sarah ble bevisst på at hun delte mer enn før på sosiale medier. Mer enn hun var komfortabel med å dele og fortelle alle om, i det virkelige liv.
Hun endte med å slette mye av innholdet hun hadde lagt ut om egen helse- og sykdomshistorie.
– Jeg ble sliten av å hele tiden få spørsmål om sykdommen og ville legge det bak meg. Jeg ville heller ikke bli sett på som en syk person.
Men hun angrer ikke på alt hun har delt.
– Jeg føler det hjalp å dele det når jeg sto i sykdommen. Jeg fikk et mer åpent sinn selv. Sosiale medier kan også ha hjulpet meg til å få flere leger til å undersøke sykdommen min i inn- og utland.
– Kjeft på foreldre og kast en tallerken i gulvet
Selv om det har hjulpet Sara Elise Kolpus å være åpen om sykdom, så kan det for andre få negative konsekvenser.
Psykolog Line Marie Warholm beskriver dagens delingskultur på sosiale medier som illevarslende og utfordrende.
– Ungdommen har begynt å ta følelsene utover seg selv. De skaper en distanse til egne opplevelser, historier og følelser ved å dele de på sosiale medier, heller enn å snakke med noen ansikt til ansikt.
Å dele de vonde opplevelsene på sosiale medier kan føre til at du evakuerer fra følelsene dine, i stedet for å bearbeide de, sier psykolog Line Marie Warhol.
Foto: Astrid WallerHun slår et slag for å kunne kaste en tallerken eller to i gulvet og kjefte litt ekstra på mamma og pappa, i stedet for å få utløp for følelsene sine på sosiale medier.
– Mange opplever at de ikke får responsen de ønsker på sosiale medier, som kan bidra til at situasjonen de står i blir verre.
Å kaste tallerkener i gulvet er ikke noe for Kolpus. Hun har derimot laget en egen huskeregel for å selv kunne kjenne på hva som bør legges ut.
– Sjefen eller bestemor kan stoppe deg på gata for å snakke om det du la ut på sosiale medier. Om du er komfortabel med å prate med de om dette på åpen gate, kan det legges ut på sosiale medier.
- Les også:
