Bekrefter unike kirkefunn i Trondheim

Hopp til innhold

Den eldste kan være fra tidlig på 1000-tallet, tror arkeolog Anna Petersén ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Kirkene er eldre enn Olav Haraldssons kirke som ble funnet i fjor høst.

NRK meldte allerede i forrige uke om funnene av de to nye kirkene, og dette ble bekreftet under en pressekonferanse i Trondheim sentrum tirsdag formiddag.

Trondheimshistorie

– Dette er viktig for Trondheims historie, mens også for forskningen på den tidlige kristendommen. Alle de fire trekirkene har brent ned, og så har de bygd en ny kirke oppå ruinene. Jeg tror ikke det finnes noe annet sted i verden, der en så nøyaktig sekvens med kirker er utgravd, sier Petersén til NRK.

Hun forteller at det dreier seg om kirker med stolper gravd ned i jorda. Steinkonstruksjonene tilhører alteret i den fjerde kirka som er en del mindre enn den tredje kirka arkeologene har funnet.

Kongsgård

Under pressekonferansen fortalte arkeologen at de nå setter funnstedet i sammenheng med en kongsgård som skal ha ligget i dette området med tilknytning til både Olav Tryggvason og Olav Haraldsson.

– Vi tror at hele området nord for oss mot Dronningens gate har vært område for en kongsgård helt ned til Cicignons plass, sier Anna Petersén.

Arkeologene har også funnet en blyremse med runeinskripsjoner.

– Disse blir nå tydet av Jan Ragnar Hagland, og det blir spennende å se hva han finner, mener Petersén.

Også Sissel Ramstad Skoglund fra Riksantivaren er begeistret.

– Dette er helt fantastisk, og vi har funnet mye mer enn det vi forventet da vi startet arbeidet her, sier hun til NRK.

I fjor havnet funnet av Klemenskirka på listen over de ti mest spennende arkeologiske funn i verden, og arkeologene graver nå videre fram til 14. juli. Etter planen skal da arbeidet med et nytt kontorbygg starte i dette området.

– Men vi vil ha et visningsrom i bygget. Her skal vi tilbakeføre den ene kirka, opplyser arkeologen.

Anna Petersén tør ikke tippe om de finner mer før de må avslutte gravingen.

– Vi er tilbake til tidlig 1000-tallet, men det kan ligge noe under kirkene også, sier hun til NRK.

Olav Den Hellige - årene før han ble konge

Olav Den Hellige, også kjent som Olav Haraldsson, var konge i Norge fra 1015-28. Han var Norges rikshelgen i middelalderen, sønn av Åsta Gudbrandsdatter og Harald Grenske, som igjen skal ha vært sønnesønns sønn av Harald Hårfagre.

Olav vokste opp hos sin stefar Sigurd Syr på Ringerike. Ifølge sagaene fór han i vikingferd da han var 12 år gammel, til østersjøkysten, danskekysten og Nederlandene. Olav kom til England i en hær av vikinger under dansk førerskap (1009–13), gikk senere i kong Ethelred 2s tjeneste og fulgte ham til Normandie. Her var han leietroppsfører for hertug Rikard 2 og deltok i kamper i Bretagne, Anjou og Poitou.

Han ble døpt i Rouen 1013 eller 1014. 1014 kom Olav igjen til England, og 1015 drog han med to knarrer til Norge. Riksstyreren Eirik Jarl var da hos kong Knud den store i England, og Olav fanget ved vestlandskysten hans sønn Håkon, men lot ham fare ut av landet. Ved tildeling av medbrakt sølv og med støtte fra sin slekt på Opplandene fikk Olav kontroll over Østlandet. Palmesøndag 25. mars 1016 seiret han over landets fremste høvdinger, Svein Håkonsson jarl, Einar Tambarskjelve og Erling Skjalgsson, i sjøslaget ved Nesjar (mellom Larviksfjorden og Langesundsfjorden). Samme år ble han tatt til konge på Øretinget i Trøndelag.