Da det skulle bli flyplass på Heimdal

I 1935 var det bare ett sivilt flyhavnanlegg i Norge: Oslo flyvebåthavn på Gressholmen. Det var to landflyplasser, Værnes og Kjeller, men de var begge militære. Det var også militære sjøflyhavner i Horten, Kristiansand og Bergen.

Alle de militære flyplassene var åpne for sivil luftfart, men de var anlagt som rene militære flyplasser.

I 1935 var det fortsatt en viss diskusjon om i hvor stor grad man fortsatt skulle satse på sjøfly, men Stortingets flertall vedtok likevel en landsplan for landbaserte flyplasser. Følgende flyplasser ble vedtatt opprettet:

• Fornebu (Oslo)
• Skogsplassene (Telemark)
• Kristiansand/Mandal/Arendal (Sørlandet)
• Sola (Stavanger)
• Flesland (Bergen)
• Moa (Ålesund)
• Heimdal (Trondheim)

Værnes uaktuell

Stortinget valgte i 1935 å se bort fra Værnes som et alternativ til Heimdal. Værnes var bare med som et midlertidig alternativ inn til flyplassen på Heimdal var ferdig bygd. Man så for seg en byggetid på fem år!

Værnes var på dette tidspunktet en etablert militær flyplass. Det første flyet – «Olav Tryggvessøn» – lettet fra Værnes 26. mars 1914 og i 1918 ble Nordenfjeldske flyveavdeling dannet med Værnes som midlertidig base.

Men Værnes var omstridt og i 1927 vedtok Stortinget at Nordenfjeldske flyveavdeling skulle flyttes til Rinnleiret i Verdal. Men dette ble det aldri noe av på grunn av pengemangel i depresjonstida.

Forberedelser på Heimdal

I Trondheim ønsket man den sivile flyplassen så nær byen som mulig, og både Lade og Heimdal var nevnt som alternativer. Etter Stortingets vedtak gikk det ikke mange dager før bystyret i Trondheim den 31. mai 1935 sluttet seg til vedtaket om å bygge flyplass på Heimdal.

Bystyret bevilget 125 000 kroner til prosjektet. Dette kom i tillegg til de 625 000 som Stortinget bevilget fra 1935 til 1940.

Men så kom 2. verdenskrig og den tyske invasjonen 9. april ...

Tyskerne bygger ut Værnes

Ved hjelp av norske arbeidere startet tyskerne umiddelbart arbeidet med å utbedre flyplassen. Etter noen uker hadde de bygd en ny rullebane til bruk i felttoget i Nord-Norge. I løpet av krigen ble det bygd tre betongrullebaner, flere hangarer, bunkere og luftvernstillinger, totalt mer enn 100 bygninger.

Det norske luftforsvaret overtok Værnes etter krigen, og en luftfartskommisjon foreslo i 1949 at Værnes også skulle bli sivil flyplass for Trondheim og Trøndelag. Men kommisjonen ville samtidig bevare både Heimdal og Lade som framtidige alternativer

Nato ble avgjørende

Selv om Stortinget i 1952 sluttet seg til luftfartskommisjonens innstilling, var det fortsatt strid om Værnes som sivil luftplass. Både Luftfartsdirektoratet og SAS mente at Værnes ikke kunne bli noen tilfredsstillende sivil flyplass.

Men for Stortinget ble nå økonomien helt avgjørende, og i 1957 ble det vedtatt å satse på Værnes. Når så Nato dessuten i desember 1958 besluttet å investere mye i Værnes, var det klart at det 23 år gamle vedtaket om å etablere flyplass på Heimdal, var begravet for godt.

Andre flyplasser i Trondheimsområdet

Lade flyplass
ble anlagt av tyskerne i 1940 med 1150 meter lang rullebane, hangarer og takseveier støpt i betong. Flyplassen var en del av forsvaret av Trondheim by og hadde i 1943 et mannskap på 895 mann!

I 1946 startet det sivil luftfart på Lade. Flere selskaper etablerte seg her, bl.a. Widerøes Flyveselskap og Braathens SAFE. Braathens SAFE hadde fast rute Trondheim–Oslo fra Lade fra 1953 til 1956 (flyttet da til Værnes).

Lade flyplass ble stengt høsten 1965.

Jonsvatnet sjøflyplass
var i åra 1936 til 1939 Trondheim lufthavn Jonsvatnet. DNL (Det Norske Luftfartsselskap) hadde en sjøflyrute som landet i Valsetbukta på Jonsvatnet om sommeren. Denne ruta var først og fremst en postrute, men tok også passasjerer.

Under den tyske invasjonen i Norge i 1940 ble Jonsvatnet brukt som fremskutt tysk feltflyplass, og opptil 60 tyske fly brukte den improviserte basen.

Ilsvika sjøflystasjon
hadde også blitt brukt av DNL (Det Norske Luftfartsselskap) før krigen, men fra 9. april 1940 ble dette en viktig flystasjon for tyskerne. Dette ble «Seeflugstützpunkt Drontheim See».
Her ble det etter hvert en bemanning på 6–700 mann og flyene som var stasjonert her utførte rekognoseringsoppdrag, eskortetjeneste, torpedo- og mineleggingsoppdrag.

Det ble drevet sivil passasjertrafikk noen få år etter krigen fra Ilsvika.

Hommelvik sjøflyhavn
var også en del av «Seeflugstützpunkt Drontheim See» under 2. verdenskrig. I 1946 ble sjøflyhavna her etablert som Trondheim lufthavn med sivile flyruter. Sjøflyene ble operert av DNL (Det Norske Luftfartsselskap) som fra 1948 ble slått sammen med Svenske Aerotransport og Det Danske Luftfartsselskap til SAS.

Sjøflyhavna i Hommelvik er i ettertid trolig mest kjent fordi 19 mennesker omkom i en flyulykke her 3. oktober 1948. Det var sjøflyet «Bukken Bruse», av typen Short Sandringham som havarerte.

Sjøflyhavna var i drift til etter 1960.

Kilder:
- Stortingstidende 1935
- Stortingsmelding 33/1934
- Hans Olav Løkken: Værnes flyplass 100 år (www.historiefortelleren.no)
- Wikipedia