Hopp til innhold

Tusenvis av fugler dør fordi de krasjer med kraftlinjer

Storfugl og orrfugl er særlig utsatt fordi de har dårlig syn. Nå vil Statnett, NVE og NINA begrense fugledøden.

Kollisjonsdrept tiur

DREPT I KOLLISJON: Denne tiuren måtte bøte med livet etter å ha krasjet inn i en kraftledning.

Foto: Kjetil Bevanger / NINA

Bård Stokke, forsker på NINA

FORSKER PÅ FUGLER: Bård Stokke ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, forsker på fugleatferd.

Foto: Øivind Haugen / NRK

– Det er et stort problem at fugler flyr på kraftlinjene. Akkurat hvor mange som dør hvert år vet vi ikke, men det er snakk om tusenvis, sier Bård Stokke, forsker ved Norsk institutt for naturforskning, NINA.

De største fuglene er særlig utsatt. Hønsefugler, som rype, tiur og orrfugl, flyr ofte i grålysninga og ser i tillegg veldig dårlig.

– Vi vet at på ett spesielt område i Ogndalen i Nord-Trøndelag, har 10–12 prosent av orrfugl- og storfuglbestanden dødd fordi de har krasjet med kraftledninger, forteller Stokke.

Kartlegger fugleatferd med radar

Aldri før er det ved bruk av radar, kartlagt hvordan fuglene blir påvirket av at det settes opp strømledninger i naturen. Det gjør nå NINA, på initiativ fra Statnett og NVE.

– Vi har satt ut en mobil fugleradar som skal se hvordan fuglene oppfører seg både før, under og etter arbeidet med utbygging av ny kraftlinje mellom Snillfjord og Surnadal, forteller Stokke.

Denne er en del av en det nye store strømnettet i Trøndelag, og skal stå ferdig i 2019.

Fugleradar på Vinjeøra

FØLGER FUGLEAKTIVITET: Denne mobile fugleradaren som nå står på Vinjeøra i Hemne kommune, ble satt ut i april og skal stå til juni. På den måten får de med hele vårtrekket.

Foto: Ellen Hoff / Statnett

– Vi følger med underveis og får da se om fuglene endrer flygemønster etter hvert som linjene kommer opp, forteller forskeren.

Vet ikke hvor mange fugler som dør i Norge

I Norge finnes det ikke nøyaktige tall på hvor mange fugler som faktisk dør etter sammenstøt med kraftledninger, men i USA har de funnet ut at opptil 50 millioner fugler dør hvert år på grunn av dette.

Faktisk er dette nummer tre på lista over grunner til at fugler dør, dersom man fokuserer på fugledød forårsaket av menneskelig aktivitet.

– Det er ikke usannsynlig at det samme gjelder for Norge, sier Stokke

I Norge merkes en del kraftlinjer med små grå stålspiraler, kalt grisehaler, for å gjøre ledningene mer synlig for fugler. Og dette hjelper:

– Fugler svinger av når linjene er merket.

Kollisjonsdrept sangsvane

DREPT I SAMMENSTØT: Denne sangsvanen døde etter å ha fløyet rett inn i en kraftledning.

Foto: Kjetil Bevanger / NINA

For dyrt å grave ned ledningene

Ellen Hoff, miljørådgiver i Statnett

VIL FINNE NYE LØSNINGER: Ellen Torsæter Hoff, miljørådgiver i Statnett, ønsker å begrense fugledøden.

Foto: Øivind Haugen / NRK

Ellen Torsæter Hoff, er areal- og miljørådgiver i Statnett og leder dette prosjektet. Målet er å gjøre gode trasevalg i framtida.

– Vi har et viktig mandat for å få bygd disse ledningene, men vi vet også at dette har miljø- og samfunnskonsekvenser som vi ønsker å begrense. Da trenger vi mer kunnskap, forteller Hoff.

Hoff forteller også at det kan være en løsning å grave ned linjene, men det koster.

– Det er dyrere og sånn som det er nå er ikke samfunnet villig til å betale for det. Samtidig er det kanskje ikke nødvendigvis bedre for miljøet, avslutter hun.

Se bygging av kraftlinja mellom Namsos og Åfjord her:

Kroatiske arbeidere gjør den tøffe jobben oppe i toppen av mastene, mens flere norske helikopterselskaper deltar med over 15.000 løft for å få på plass den nye kraftlinja mellom Namsos og Åfjord.