Eksoplaneten LHS 1140b ligger 39 lysår unna i stjernebildet Hvalfisken (Cetus), og ble oppdaget av La Silla-observatoriet i Chile.
Illustrasjon av LHS 1140b og stjernen den går i bane rundt.
Foto: M. Weiss/CfAIfølge European Southern Observatory (ESO) har planeten en diameter på nesten 18.000 kilometer, drøyt 5000 kilometer mer enn jorda.
Den ble oppdaget da den passerte foran stjernen LHS 1140, en rød dverg. Slike stjerner er mye mindre og kaldere enn sola, og selv om planeten ligger mye nærmere stjernen sin enn oss, ligger den midt i den såkalte beboelige sonen.
Studien er publisert i tidsskriftet Nature. Forfatter Jason Dittmann ved Harvard-Smithsonian-senteret for astrofysikk er optimistisk.
– Dette er den mest spennende eksoplaneten jeg har sett det siste tiåret. Vi kunne ikke håpet på en bedre kandidat i jakten på et av vitenskapens største mål – bevis på utenomjordisk liv, sier han.
- Les også:
Kan ha atmosfære
ESO tror planeten har rundt sju ganger jordas masse, og at det kan forklares ved at den består av stein med en tett kjerne av jern. De tror den er minst fem milliarder år gammel.
Det som gjør den ekstra interessant er at den ikke blir utsatt for like mye stråling som andre planeter, og at den dermed kan ha en atmosfære.
På gunstige steder kan hav av magma slippe damp opp i atmosfæren, som igjen gir planeten vann, mener forskerne.
Flytende vann og en atmosfære regnes som de viktigste kriteriene for at liv slik vi kjenner det kan oppstå.
LHS 1140b passerer foran stjernen sin hver 25. dag. Dette ble først registrert av MEarth-observatoriet i Chile,, og fulgt opp og bekreftet av ESOs High Accuracy Radial velocity Planet Searcher (HAARPS).
- Les også:
- Les også:
Skal lete etter flere planeter
Letingen etter eksoplaneter, planeter utenfor vårt eget solsystem, har skutt fart de siste årene.
Nå har man flere tusen kandidater, og senest i februar ble spørsmålet om utenomjordisk liv aktuelt da Nasa fortalte om solsystemet Trappist-1.
– LHS 1140-systemet kan vise seg å være enda viktigere for fremtidens undersøkelser av planeter i den beboelige sonen enn både Proxima b og Trappist-1. Dette har vært et bemerkelsesverdig år for oppdagelser av eksoplaneter, sier Xavier Delfosse og Xavier Bonfils ved det franske astronomiinstituttet (CNRS).
De gleder seg nå til nærmere undersøkelser ved hjelp av Hubble-teleskopet og ESOs Extremely Large Telescope, som skal være klart til bruk i 2024.
HAARPS skal også fortsette å undersøke stjernen for å se om det finnes flere planeter rundt den.
- Les også:
- Les også:
