Hvor lenge kan Norge sende stygge juletrær til britene?

Jeg innrømmer glatt at jeg var spent. På vei ned til sentrum tenkte jeg på bildene jeg hadde sett fra huggingen i Oslo. Det over 20 meter høye grantreet så majestetisk og flott ut der det sto stolt i Østmarka.

Men på Trafalgar Square ser det stusselig ut. Kanskje veier ikke fontener og Lord Nelson på søyle helt opp for de mange artsfrendene det forlot. Den lange transporten på skip og lastebil har heller ikke hjulpet.

Briter jeg snakker med spør seg hva de har gjort galt som får et så stusselig tre. Om nordmenn hater dem. Og om Oslos skoger er i ferd med å gå tomme for gode trær. De har tross alt fått 75 trær herfra siden juletradisjonen startet i 1947.

Men så faller mørket på, julelysene tennes og korsangen fyller plassen. Da er det som om treet finner seg til rette her på endestasjonen. Pandemi til tross, det skal bli jul i år også.

13 norske juletrær i Storbritannia

Londons mest kjente juletre er ikke det eneste Norge gir Storbritannia i takknemlighet for innsatsen under 2. verdenskrig. Det er bare ett av 13 norske trær.

Jeg har kommet frem til det ulykksalige tallet etter en lang og omstendelig undersøkelse som involverer privatpersoner, ambassader, fylker og kommuner på begge sider av Nordsjøen.

Noen steder som har fått trær i årevis, får ikke lenger det. Andre har selv valgt å avslutte tradisjonen. Enkelte har endret måten tradisjonen gjennomføres på.

Det må dessuten nevnes at ikke alle gavene er helt norske heller. Jeg kommer tilbake til det.

3 trær til London

London får to trær i tillegg til det vi alle vet om og som blir kritisert hvert år.

Litt bortgjemt utenfor det britiske utenriksdepartementet står et tre fra det norske utenriksdepartementet.

Og utenfor den berømte konsertsalen Royal Albert Hall står en gran fra den norske ambassaden.

Begge disse har sluppet den lange reisen over Nordsjøen. De er kjøpt lokalt for norske penger.

8 trær til Skottland

De små skotske øygruppene Shetlandsøyene og Orknøyene får dobbelt så mange norske juletrær som London. Det sier litt om de sterke båndene til disse tidligere vikingøyene.

Utenfor den mektige St. Magnuskatedralen i Kirkwall står et juletre fra Vestland fylkeskommune. På innsiden står ett fra Fjære historielag i Grimstad. Laget gir også et tre til byens sykehus.

På Shetlandsøyene er bildet mer forvirrende. Folk sier at det stort sett kommer tre juletrær fra Norge hvert år, men de vet ikke hvor de kommer fra.

Det måtte vi finne ut.

Alt tyder på at de kommer fra Måløy alle tre. Byen har et vennskapsforhold til hovedstaden Lerwick. Forholdet begynte under krigen.

En dugnad mellom privatpersoner og næringsliv i Måløy har sørget for norske juletrær i Scalloway, på Whalsay og i Lerwick.

Men for noen år siden ble gaven til Lerwick for dyr. Øyrådet måtte selv betale for både treet og frakten, så da takket de nei. Men i år går det rykter om at det norske treet kommer tilbake igjen.

Oljebyen Aberdeen får et tre som teknisk sett er britisk, men det er oljebyen Stavanger som betaler for det. Også treet i Edinburgh er britisk, men like fullt en gave fra Vestland fylkeskommune.

2 trær til England og Wales

Da er det to juletrær igjen å gjøre rede for.

Det i Newcastle i England er hugd i Bergen og gitt av Bergen kommune, mens treet utenfor den norske kirken i Cardiff i Wales er britisk, betalt av Vestland fylkeskommune.

Sistnevnte gave pleide å komme til Cardiff på skip. Det er sjøfartsforbindelsene som i sin tid skapte de sterke båndene mellom Wales og Vestlandet. Men trærne manglet både barnåler og greiner. I tillegg ble det dyrt.

Med både økonomi og klima som motiv, endret derfor gaven karakter i 2011. Et lokalt tre ble plantet for å kunne gjenbrukes hvert år. Men hvem har sagt at bærekraft skal være enkelt?

Etter få år var treet alt annet enn vakkert. Det ble derfor byttet ut da den norske kirken i Cardiff feiret sitt 150-årsjubileum i 2019.

To år senere har pandemi og manglende stell tatt knekken også på det. Derfor er også årets juletre nyplantet. Så får vi se om røttene slår skikkelig rot denne gang. Alle gode ting er som kjent tre.

Fadesen i Grimsby

Grimsby på nordøstkysten av England hadde en gang i tiden Europas største fiskeflåte. Nå er fiskerne forsvunnet, men foredlingsindustrien har tatt over. Svært mye av den norske fisken som selges i Storbritannia er innom her.

Det har skapt en nær forbindelse til Norge. Byen har norsk konsulat, og den hadde et årlig norsk juletre.

I november for tre år siden var vennskapsgaven om bord da MS «Svartfoss» fra Sortland i Vesterålen la til kai. Det lille torget der treet skulle stå, slik det alltid hadde gjort, var klargjort. Mellom ventebenken på bussholdeplassen og en søppelkasse skulle julestemningen skapes.

Men stemningen ble en annen, fortalte konsul Andrew Surfleet meg, da jeg traff ham året etter i forbindelse med bokarbeid i byen. Og det var hans feil.

Femten år tidligere hadde nemlig Trondheim trukket seg fra juletradisjonen. Som norsk konsul også den gang ville Andrew gjerne få på plass en erstatning. Han jobbet som speditør i tillegg til konsul, og hadde mange kontakter innen norsk fiskeindustri. Det var mye derfor han var blitt utnevnt til norsk konsul.

Han ringte en av dem, som fikk Sortland til å overta vennskapsgaven. Som tradisjonen tro, er, og skal være, et juletre. Det viste seg å bli en utfordring for den værharde, nordnorske kommunen.

For i 2018 var det ingenting som stemte. Juletreet fra Sortland ble en snakkis på det spartanske torget, men på en annen måte enn Andrew hadde håpet.

Det verste juletreet noen gang?

Her er noen av kommentarene som havnet i byens avis:

En skam. Forferdelig. Fryktelig. Dårlig reklame for byen. Døende. Er dette det verste juletreet noen gang?

Tretten meter med visne greiner, godt hjulpet av mislykket lokal pynt, ga et hjelpeløst inntrykk. Folk krevde at lokale myndigheter tok affære. Treet ble byttet ut med et lokalt tre i god tid før jul.

Og snipp, snapp, snute, så var den norske juletretradisjonen ute.

Det viste seg at klimaet på Sortland ikke er det beste for grantrær, flirte Andrew Surfleet da han fortalte meg historien året etter fadesen. Han skulle ha sjekket bedre.

Fra og med 2019 var Grimsbys juletre britisk. Kanskje er det en trøst for oss nordmenn at også det fikk slakt av byens befolkning.

Færre gaver til færre byer

Gjennom årene har minst atten britiske byer fått juletrær i vennskapsgaver fra norske byer, kommuner og fylker. Nå er det bare sju steder som får de til sammen 13 norske trærne fra Norge.

Betyr det at forholdet mellom Norge og Storbritannia svekkes? At nordmenn føler seg nærere knyttet til USA og fastlands-Europa? At britene ikke bare river seg løs fra EU, men også fra gamle bånd over Nordsjøen?

I 75 år har Londons viktigste juletre kommet fra Oslos skoger, som tegn på vennskap og takknemlighet. Men ethvert vennskap krever pleie og fornyelse.

Men det er rart med det. Ikke ett fnugg snø. Og mer enn én dråpe regn. Likevel har denne byen nok en gang klart å gi meg julestemning.

Og det bare noen få dager inn i desember.

Les også Gry Blekastad Almås' tidligere korrespondentbrev:

• Løpeturen langs Themsen som førte til makabre overraskelser
• Visumveien tilbake til Storbritannia
• Folkeavstemningen som ble en politisk vits
• En avskjed etter tre år som London-korrespondent