Hopp til innhold
Urix forklarer

Trump: Europa vinker et spørrende farvel

Trump fremstilles som en god lytter. Europas ledere er mer usikker på hva han tar til seg av det han hører.

Trump har fått mye oppmerksomhet for sine håndtrykk, men i møtet med Macron var det sistnevnte som stakk av med overskriftene.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Trumps rundreise og opptreden på G7 møtet på Sicilia og på Nato-møtet i Brussel kan, sett fra Europa, oppsummeres med tre punkter:

  • To skuffelser,
  • Ett lite forpliktende kompromiss
  • Enighet der avstanden har vært minst.

Den ene skuffelsene er at det ikke lykkes G7-møtet på Sicilia å komme frem til en slutterklæring som sa noe om klima.

Les: Kilder hevder Trump vil trekke seg fra Parisavtalen

Les: Merkel: – Svært utilfredsstillende klimasamtaler med Trump

Les: Trump: – Vi slo en «home run»

Den andre skuffelsen er Trump ikke uttrykte at han som USAs president stiller seg bak Natos Artikkel 5.

USA-TRUMP/ITALY

POTUS OG FLOTUS: Presidenten og førstedamen vinker farvel på Sicilia etter deres første internasjonale rundreise.

Foto: DARRIN ZAMMIT LUPI / Reuters

Kompromisset dreide seg om handel. G7-slutteksten sa at landene skulle å jobbe for å hindre proteksjonisme, men også for unngå det Trump opplever som en urettmessig ubalanse i den globale handelen. Teksten gjør lite annet ennå gi Merkel og Trump hver sin setning å holde tak i.

Det var områder hvor deltagerne både på NATO-møtet og G7 kunne notere enighet og suksess. De stod som sammen i mål og virkemidler for å bekjempe terrorisme. De samlet seg om en bekymring om Nord-Korea, og også om situasjonen i Sør-Kina Havet og Øst-Kina Havet.

Kanskje mest overraskende gitt de mange kontroversene rundt Trump administrasjonens forhold til Russland, var erklæringen fra G7 som åpner for en opptrapping av sanksjoner mot Russland. Dette ble begrunnet med den russiske adferden på Krim.

Artikkel 5 og ordene som sitter så langt inne

Det er vanskelig å tolke NATO-møtet på torsdag som noe annet enn en ikke helt vellykket dag på jobben for generalsekretær Jens Stoltenberg.

Trump vet meget godt at mange allierte venter på at han med egne ord skal gjøre det helt klart at han som president stiller seg bak Artikkel 5. Likevel velger han å la være, selv under en seremoni designet akkurat for dette; avdukingen av et minnesmerke for angrepet på USA 11. september, 2001. Dette er eneste gang Artikkel 5 er blitt tatt i bruk.

Stoltenberg bruke det meste av pressekonferansen etterpå til å glatte over at Trump utelot de forventede ordene.

Artikkel 5 er grunnstenen i Natos kollektive forsvar. Artikkelen slår fast at et angrep på ett medlem er et angrep på alle medlemmer.

Det vanlige er å si at du må sette ord ut i handling, men i tilfellet president Trump og Nato handler det om å sette ord på hva du faktisk gjør. Det handler også om å understøtte det andre du har sagt med den kort setningen alle venter på: – Jeg stiller meg bak Artikkel 5.

Trumps administrasjon har i sitt budsjettforslag lagt opp å styrke USAs militære pengebruk i Europa med 40 prosent.

Han snakker nå om nødvendigheten om å bygge opp et forsvar som virker avskrekkende mot Russland.

I krig og mangel på kjærlighet

Trump sa i vår at han ikke lenger mener Nato har utspilt sin rolle. Det er likevel noe eget som hefter ved Trump. Siden han som presidentkandidat ga uttrykk for det ikke var riktig å komme til unnsetning land som ikke betaler for sitt eget forsvar, har Trump sådd en tvil som ingen annen amerikansk president før han.

Andre presidenter vært tidlig ute med å gi sin tilslutning til Artikkel 5, selv uten det bakteppe som Trump har brodert.

Trump brukte i stedet avdukingen av 9.11-minnesmerket til å kle av og å irettesette allierte land som ikke bruker det de skal på forsvar. Det finnes liten nostalgi eller kjærlighet til Natos rolle i etterkrigstiden.

Presidentens hender og ører

I møtene mellom Trump og Frankrikes nye president var det macho-håndtrykkduellene som fikk mest oppmerksomhet. Den siste fant sted foran Natos andre regjeringssjefer. Det første ustpilte seg i møtet mellom de to presidentene tidligere på dagen.

Trump Body Language Donald Trump, Emmanuel Macron

Emmanuel Macron beskriver det første håndtrykket som et sannhetens øyeblikk.

Foto: Evan Vucci / AP

Emmanuel Macron oppsummerte G7 møtet med å si Trumps vilje til å lytte var den mest positive erfaringen fra den amerikanske presidentens besøk til Europa.

Hva Trump tar til seg av det han hører, er derimot langt mer usikkert. Og Trump har virket langt mindre betryggende når han har snakket.

I møter har Trump har flere ganger gitt uttrykk for at han tror USA har forskjellige handelsavtaler med Tyskland og Belgia.

Det var ingen annen måte å forklare hvorfor det sjokolade- og plastproduserende Belgia og det bilproduserende Tyskland har så ulik handelsbalanse med USA.

Virket ikke overbevist

Ulike representanter for EU har flere ganger måttet forklare at EU er én handelsblokk og at det ikke er mulig å forhandle egne handelsavtaler med EUs enkelte medlemsland. Trump lyttet, men virket ikke overbevist.

Lekkasjer fra samtaler med Belgias statsminister Charles Michel har også gjort det klart at hans oppfatning av EU er basert på egne i hovedsak negative erfaringer ifra egen forretningsvirksomhet. Ikke uvesentlig, men knapt dekkende.

EU er godt fornøyd med at Trump var så raskt ute med å takke ja til å besøke Brussel. Trump brukte langt kortere tid enn for eksempel Obama på å komme til EU-hovedstaden.

Dog er byens egentlige eiere, belgierne, fremdeles litt såre over at Trump under valgkampen kalte Brussel et «helvetes høl».

EU har kanskje aller mest grunn til å være fornøyd med at Trump nå var enig i at Brexit var et gangs tilfelle og ikke en trend. Noe som står i kontrast til presidentkandidat Trump som i fjor hyllet Brexit og spådde at flere land vil følge etter.

Ekte klima vil avgjøre det politiske klima

Det store spørsmålet som kan svekke eller opprettholde tilliten mellom Europa og USA, er spørsmålet om klima.

Det var et nederlag for vertslandet Italia og de andre på G7 møtet at de ikke lykkes å få Trump til å si at han vil holde USA i Parisavatalen.

Nå må de i stedet vente på en twitter-melding eller pressekonferanse som Trump har sagt skal komme til uka.

Angela Merkel forsøkte ikke å legge skjul på sin harme. Forbundskansleren sa at Parisavtalen ikke er en hvilken som helst avtale, men en avtale som avgjør hvilken retning globaliseringen vil ta.

Etter fire dager i Europa vi utfallet være en interessant test på hva som veier tyngst for Trump. Vil det være det internasjonale presset i kombinasjonen med en fraksjon i Det hvite hus som ønsker at USA skal bli i Parisavtalen? I denne fraksjonen inngår blant annet hans datter og svigersønn.

Eller er det den fraksjonen i hans egen administrasjon som mener avtalen ikke er gunstig for USA og amerikansk økonomi? I denne fraksjonen inngår hans egen sjefstrateg Steve Bannon og hans miljøminister.

Klima i ekte forstand vil avgjøre det politiske klima mellom USA og Europa. Det trenger ikke Trump å lure på. Det er ikke «fake news».

Emmanuel Macron sa direkte til Trump at om USA blir eller går ut av Parisavtalen er avgjørende for USAs troverdighet.

Snart får Macron vite resultatet av Trumps evne til å lytte.

SISTE NYTT

Siste nytt