Prostituert narkoman i USA: – Ville vært død uten politiet

– For ett år siden hadde jeg tatt fire overdoser på 28 dager, forteller Ashley Sallie.

Utrykningsenheten for narkomane (DART) ble varslet av sykehuset. Hun ble arrestert. Både prostitusjon og bruk av narkotika er ulovlig i delstaten Ohio.

– Det reddet livet mitt, sier Ashley der vi møter henne på rehabiliteringssenteret ZAPF.

Dømt på mildeste måte

Men Ashley tilbrakte bare 21 dager i fengsel.

– Hadde jeg blitt tiltalt og dømt for prostitusjon og heroinbruk, ville jeg sittet seks måneder inne og skaffet meg stoff igjen så snart jeg kom ut, sier hun.

I stedet grep Utrykningsenheten inn, og hun ble dømt for «forsøk på å begå et lovbrudd».

Det åpnet muligheten for rehabilitering under politiets oppsyn. Hun er snart halvveis i perioden på to år.

Det nærmeste jeg kommer en far

Det er ingen selvfølge at politiet har egne utrykningsenheter for narkomane. Tvertimot, DART er temmelig unik i sitt slag, et resultat av en oppfinnsom sheriff og en velvillig republikansk «justisminister» i delstaten Ohio.

Daglig leder, Robert Chromick, er lidenskapelig opptatt av å hjelpe narkomane ut av den onde sirkelen med stjeling, prostitusjon og misbruk.

– Vi har hatt våre oppturer og nedturer, sier han om forholdet til Ashley.

– Hun ville heller være i fengsel enn på rehab. Jeg sa nei.

Ashley forteller at de to har en avtale.

– Så lenge jeg holder meg unna stoff, kan alle andre problemer løses. Jeg kan ringe Bob om alt mulig. Han er det nærmeste jeg kommer en far.

Selv er hun enslig mor for en gutt på åtte år, et barn som knapt har sett moren edru. Hun har ruset seg på alkohol og stoff siden hun var 13. For å finansiere misbruket begynte hun som stripper, men fant ut at det var mer lønnsomt med prostitusjon. Kundene fant hun ved å annonsere på nettet.

Trumps justisminister: – Bruk strengest mulig straffer

Justisminister Jeff Sessions vil ha slutt på at narkomane får milde dommer. 10. mai beordret han politi og rettsvesen til å sikte og dømme folk for den forbrytelsen som gir lengst mulig straff.

– Helt vanvittig, sier Robert Chromick fra Utrykningsenheten, og fortsetter:

– Fengslene gjør deg til en tøffere kriminell. De fungerer som skoler når det gjelder narkobruk, og lar misbrukere treffe nye mennesker de kan begå lovbrudd sammen med.

Noen takker nei

NRK blir med Joe Navarre fra Utrykningsenheten for narkomane (DART) på patrulje. Ettermiddagens mål er å finne Nick Berente, en mager, sjabby mann i førtiårene som i tillegg til å være narkoman, selger stoff til barn og ungdom på vegne av større langere.

Nick skal være observert på sykkel samme dag i et av byens tøffere strøk. Han halter og burde være lett å kjenne igjen.

Etter en times tid bremser Joe.

– Der er min Ashley, sier han.

Det er åpenbart en annen Ashley enn hun på rehabiliteringssenteret. Med blå plastikkhansker blir den magre, rusa jenta undersøkt for stoff. Ingen funn. Politiet vet at hun bor i et hus med prostituerte, og at det er hennes oppgave å skaffe til veie det daglige forbruket av heroin til hele gjengen.

– Vil du ha hjelp, spør Joe.

Sist han spurte henne var i februar.

– Nei. Jeg vil ikke gjennom det igjen, svarer Ashley med referanse til den avrusningen hun vet er en forutsetning.

– Hver gang jeg forsøker å gjøre noe, blir alt bare fucked up, sier hun og tørker vekk tårene fra et utslitt ansikt.

– Hun kommer til å dø snart, sier Joe i det vi setter oss inn i bilen for å fortsette letingen etter Nick.

To fettere og en datter

Vi stopper i et hus hvor han skal være observert tidligere. Fetteren David og kona vet først ingenting. Så kommer det fram at Nick pleier å ha kontakt med datteren sin. Et telefonnummer og adressen til en annen fetter blir hentet fram fra en tilårskommen mobil.

En eldre mannen i rullestol åpner i neste hus. Ansiktet er preget av mange års bruk av «smertestillende», og bak rullestolen, i lyset fra røde lamper og en stor TV-skjerm, står datteren til Nick.

Joe forklarer dem at Nick selger stoff til mindreårige. Han legger ikke skjul på at målet er arrestasjon, men at de vil gjøre det de kan for at han skal komme på rehabilitering.

– Han er ikke her, forsikrer datteren. Ikke snakk om at politiet slipper inn for å se om Nick er i huset.

Ulønnet overtid og gaver

– Jeg tror han er der, sier Joe etter å ha tatt høflig farvel. Men vi hadde ikke ransakingsordre, og vi taper i lengden hvis vi bryter loven for å nå målene.

Joe er alltid tilgjengelig på telefon, også på fritida. «Klientene» skal vite at han kan nås 24 timer i døgnet. Betaling for overtid?

– Nei, det er det ikke penger til. De får riktignok penger til fast lønn for rundt 20 ansatte fra delstatsbudsjettet, men ikke noe mer.

Datamaskiner, kontorpulter, møbler, biler og telefoner, alt det kommer fra gaver. I DARTs hovedkvarter henger det forstørrede sjekker på veggen. 1580 dollar fra en dansetilstelning organisert av "ungdom i nordvestre Ohio", 2500 dollar fra en studentgruppe. Ellers får de gaver fra kirker, bedrifter og takknemlige foreldre.

Rehabiliteringen går ofte over Medicaid, det offentlige helseprogrammet for amerikanere med lav inntekt.

Tidligere fanger hjelper fanger

Det lokale fengselet i Lucas kommune samarbeider nært med DART-enheten. Det fungerer i hovedsak som et varetektsfengsel, dit folk sendes før de får sine eventuelle dommer. Narkomane fanger får tilbud om å være med på et program som skal forberede dem på friheten.

– Vi må bruke den muligheten fengselet er til å motivere fangene til å ville endre sine liv, sier leder for TRAC-programmet, Marc O'Neill.

Hver morgen kl. 09.30 samles de innsatte for å få orientering om utfordringer og muligheter utenfor murene. NRK var til stede da tidligere fanger fortalte om hvordan de kunne hjelpe. En hadde sonet for drap og de fleste var selv tidligere narkomane.

– I tillegg til å hjelpe dem med råd om skole, bolig og jobb, holder vi farskapskurs, forteller Stanley Smith. – Det er ikke bare å betale bidrag, det er et altfor enkelt syn på farsrollen. Vi lærer dem å være menn, slår han myndig fast. 13 barn med like mange kvinner gjør at han kan uttale seg med tyngde, mener han selv.

Møter fangene i porten

– Vi møter fangene i porten og kan hjelpe dem med alt fra bolig og jobb til busskort og behandling, sier Jacob Spellas fra organisasjonen Empowered for Excellence. Selv slapp han ut i 2011 etter å ha sonet 9 måneder for heroinsalg. Nå har livet fått ny mening, han nyter å kunne gå inn og ut av fengselet som en del av hjelpeapparatet.

Millioner i fengsel

Til enhver tid er nær 2,2 millioner amerikanere i fengsel, ifølge Bureau of Justice Statistics. USA har flere i fengsel pr. 100.000 innbygger enn noe annet land, med unntak av Seychellene.

Utrykningsenheten for narkomane forsøker å minske tallet på fengslede narkomane som ikke har begått alvorlige voldsforbrytelser eller driver storsalg av stoff.

Den jobben de og det kommunale fengselet gjør for å redde liv og spare samfunnet for all kriminaliteten som følger med narkomani er en dråpe i det store havet. Nå frykter de at jobben blir enda vanskeligere, om justisministeren får det som han vil og satser alt på at strengere straffer skal løse problemene.