2400 personer ble i fjor stanset av utrykningspolitiet for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand. I Vestfold var det 205 personer som ble stoppet i ruspåvirket tilstand i 2016.
– Det er et stort tall i forhold til det vi tidligere har hatt i Vestfold, sier distriktsleder i Agder og Sør-Øst politidistrikt, Andreas Rødø.
Han vet ikke om det er flere som kjører i ruspåvirket tilstand, men sier at det mest sannsynlig er et resultat av økt fokus fra politiets side.
– Vi har også fått ny teknologi som kan hjelpe oss med dette, sier han, og viser til en ny spytt-tester som kan måle mer enn bare alkohol.
Overlege på Borgestadklinikken Blå Kors avdeling Bragernes Drammen, Egil Nordlie, mener at denne teknologien har en betydning for tallene.
– På grunn av denne teknologien som kan påvise annet enn alkohol, så vet vi ikke om det er flere som kjører i ruspåvirket tilstand, eller om det er lettere å avdekke de som tar tabletter, sier Nordlie.
- Les også:
- Les også:
For dårlig informasjon
Ca 70 prosent av dem som kjører i ruspåvirket tilstand i Vestfold, er ruset på andre ting
Fylkeslege i Vestfold, Henning Mørland, mener at det kan tyde på at leger ikke informerer pasientene godt nok om trafikkfarlige legemidler.
Foto: HINA ASLAM / NRKenn alkohol, informerer Rødø.
Fylkeslege i Vestfold, Henning Mørland sier at disse tallene kan tyde på at fastleger er for dårlige til å informere om bruken av medikamenter og kjøring i trafikken. Han henviser også til at regelverket for førerkort og medikamentbruk ble strengere den 1. oktober 2016.
– I forbindelse med forandring i regelverket, så har det vært mye informasjon og kurs rettet mot fastlegene for å sette fokus på dette området, sier Mørland.
Sobril er ett av legemidlene som står på lista over legemidler som utgjør risiko i trafikken.
Foto: NRKLang virketid
Medisiner som er trafikkfarlige har oftest varseltrekant, informerer Mørland, og legger til at noen av disse medisinene har sløvende effekt som reduserer reaksjonstiden og oppmerksomheten.
Ifølge Vegnett.no er legemidler som inneholder stoffgruppene opioider, benzodiazepiner og z-sovemidler, de legemidlene som utgjør størst risiko i trafikken.
Seniorforsker ved Oslo universitetssykehus, Hallvard Gjerde, sier til vegnett.no at risikoen er størst kort tid etter opptak, og at sovemidler må inntas minst åtte timer før en skal ut og kjøre.
Dette er Mørland enig i, men legger til at noen medisiner kan ha lengre virketid slik at effekten kan sitte igjen i åtte timer.
– Det er til slutt bilføreren selv sitt ansvar å være oppmerksom på dette, sier han.
