Flere kjenner seg igjen i ansiktsblindhet

Etter at NRK publiserte saken om at 104.000 nordmenn kan være rammet av ansiktsblindhet, har flere strømmet til et forum for ansiktsblinde på sosiale medier.

– Jeg synes at det er kjempehyggelig, men jeg tenker at det antakeligvis bare er en liten prosentandel av alle de som lider av ansiktsblindhet der ute, sier Myriam Halden Bjerkli.

Hun opprettet Facebook-gruppen for ansiktsblinde for to år siden. Den siste måneden har gruppen fått 93 nye medlemmer.

Håper de blir flest mulig

Bjerkli jobber som forlagssjef, forfatter, frilansjournalist og safeselger, men er også ansiktsblind.

Gruppen laget hun fordi hun tenkte at det hadde vært fint med en møteplass for personer med de samme problemene.

– Jeg ser at de som kommer til gruppen setter pris på å oppdage både at det er en tilstand, og at det finnes likesinnede, sier hun.

Som administrator av gruppen ønsker hun at flest mulig skal bli kjent med lidelsen.

– Det blir enklere for oss og for de vi møter, sånn at de vet hvorfor vi ikke kjenner de igjen og at vi ikke overser de med vilje.

– Et skjult handikap

Ett av de nye medlemmene er ingeniør Anette Werkland fra Tønsberg. Hun synes det er vanskelig å gjenkjenne mennesker hun treffer sjelden og de hun treffer daglig, men i en annen kontekst. Hun slet også med å huske ansiktene til egne barn da de var mindre.

– Har det noe å si for deg personlig å være medlem av et slikt miljø?

– Det er jo et sånt skjult handikap å ikke kjenne igjen mennesker. Det å lese historiene i seg selv gir en komfort. Man kjenner seg igjen og man kan le litt av seg selv når man ler av andre. Da blir det lettere å se problemet.

Fant ut at andre bekjente sliter med det samme

Georg Mathisen, journalist fra Toten, har også meldt seg inn i gruppen. Han sliter med å huske ansikter i enkelte situasjoner, men er, ifølge seg selv, ikke veldig hardt rammet.

– For min del kjente jeg mange som sliter med å huske navn, men egentlig ingen som sliter med å kjenne igjen ansikter. Så viste det seg da jeg meldte meg inn i gruppen og delte det, at jeg hadde noen bekjente som faktisk har samme problem uten at vi hadde snakket om det noen gang.

Nevropsykolog svarer på spørsmål

– Jeg er faktisk med i gruppen der jeg noen ganger svarer på konkrete spørsmål som veldig mange har, sier en av få norske forskere på feltet, nevropsykolog Randi Starrfelt ved Universitetet i København.

Hun sier at for forskningen sin skyld, så har det ikke så mye å si at personer med prosopagnosi blir mer "tilgjengelige" via sosiale medier.

– Erfaringer fra Danmark og andre land er at mange med prosopagnosi er interessert i å delta i forskning og henvender seg selv til oss, nettopp fordi så få vet om dette, sier Starrfelt.

Hun forteller at et av de mest stilte spørsmålene i gruppen er om man kan gjøre noe med det.

– Og svaret er at det ikke er så mye man kan gjøre med det, som man vet om nå.