Hopp til innhold

Krigsveteran: – Kunne ikke være en ung, naiv gutt

40 000 norske menn og kvinner har erfaring fra internasjonale militære operasjoner fra 1978 og fram til i dag. Jørund Nauf Madsø er en av dem.

Jørund Nauf Madsø.

FORSTÅELIG: Jørund Nauf Madsø fra Sandefjord var i Libanon i seks måneder i 1989. Det forandret ham.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Sandefjord-mannen er en av Norges krigsveteraner i nyere tid. Han var i FN-tjeneste i Libanon i seks måneder i 1989. 22 år gammel dro han ut for å tjene landet i internasjonal tjeneste. Tilbake kom en voksen mann.

– Jeg mistet noe av barnsligheten. Man ble voksen der nede, man kunne ikke være en ung, naiv gutt, for virkelighetens realiteter slo deg i ansiktet, forteller Jørund Nauf Madsø.

Det som gjorde sterkest inntrykk på den unge Madsø i 1989, var mennesker på flukt og nøden han så rundt seg.

Krigsveteraner

KRIGSVETERANER: Norske kommuner skal øke kompetansen for å bistå norske krigsveteraner som trenger hjelp.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Da Madsø kom hjem, utdannet han seg til sosionom med spesialisering innen traumer og traumeforståelse. Han klarte seg bra etter oppholdet i et krigsherjet land, men han skjønner godt at en god del sliter etter opplevelsene man får som norsk soldat i utlandet.

– Den Jørund som kom hjem igjen var en helt annen enn den som dro ned, mens de rundt meg ikke hadde forandret seg på samme måte fordi de ikke hadde opplevd det samme som meg, sier Madsø.

Han har fortsatt kontakt med mange av soldatene han ble kjent med i Libanon via Facebook og lokale foreninger for krigsveteraner.

Skal lære mer

Nå jobbes det med å øke kompetansen om krigsveteraner i norske kommuner.

Ett år etter at man har avsluttet tjenesten, er man sivilist, og det er kommunen man bor i som skal sørge for oppfølging.

Spesialist i traumer

TRAUMER: Aslak Brekke som er seniorrådgiver i RVTS Sør jobber med å øke kompetansen blant kommuneansatte som skal bistå krigsveteraner.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

– Da skal man forholde seg til det sivile hjelpeapparatet på samme måte som alle andre. For en del blir det vanskelig å søke hjelp. Dermed kan man pådra seg uhelse over tid, sier Aslak Brekke som er seniorrådgiver i RVTS Sør. (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)

De holder kurs for kommuneansatte og informerer om utfordringene man kan ha etter å ha vært soldat i et krigsherjet land.

Uhelse kan dreie seg om alt fra rusproblemer til selvmordstanker, og det er særlig de yngste veteranene som har vært i Afghanistan, RVTS Sør er opptatt av.

Afghanistan-undersøkelsen viser at cirka 72 prosent vegrer seg for å ta kontakt med hjelpeapparatet når de opplever problemer.

– Vi tenker at de ulike førstelinjetjenestene i kommunene kan være med på å sette søkelyset på veteranproblematikk, og kanskje gjenkjenne veteranene og hjelpe dem på et tidligere tidspunkt, sier Brekke.

I november arrangerer Forsvarsdepartementet Nasjonal veterankonferanse i Sandefjord, der «det sivile samfunnsansvar» er tema.

Veterangrupper

Erlend Larsen

VETERAN: Tidligere Stokke-ordfører er selv krigsveteran og brenner for å skape felles møteplasser for krigsveteraner.

Foto: Igor Tratkowski / NRK

Tidligere ordfører i Stokke, Erlend Larsen, er selv veteran og er engasjert i saken. Han har startet en gruppe for krigsveteraner i Stokke, og han mener det bør gjøres mer for å tilrettelegge for tidligere soldater i lokalsamfunnet.

Han presiserer at det ikke er alle som sliter, men at det er viktig å ta vare på dem som trenger hjelp.

– De må tas vare på spesielt for de har vært ute på oppdrag for nasjonen Norge. De er blitt bedt om å gjøre det, og derfor har vi ekstra stort ansvar for å ivareta dem, sier Larsen.

– Sju departementer ber kommunene om å etablere en veteranplan, og i kommunestyremøtet 2. mai kommer jeg til å ta initiativ til at Sandefjord kommune gjør nettopp det. Planen skal ivareta interessene til krigsveteraner, primært de som sliter, avslutter Larsen.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark